En av intensjonene med læreplanverket fra 2020 er at opplæringen skal legge til rette for å lære i dybden. Samtidig er kompetansemålet om fordypningsoppgaven, en oppgave med røtter tilbake til læreplanen fra 1976, og det kompetansemålet som tydeligst har lagt opp til faglig fordypning, tatt ut av norskfagets læreplan. I denne artikkelen presenteres en studie som følger elever fra et av de siste kullene som jobbet etter LK13, i deres arbeid med fordypningsoppgaven. Formålet med studien er å undersøke hvordan disse elevene erfarer det å jobbe med fordypningsoppgaven; hvilket læringspotensial arbeidet ser ut til å ha, hvordan oppgaven kan bidra til dybdelæring og realisere norskfagets oppdrag som dannings- og redskapsfag. Det empiriske materialet er samlet i to vg3- klasser og består av 27 svar på en spørreundersøkelse og sju individuelle elevintervjuer. Studien viser at elevene, i arbeidet med et selvvalgt tema, bruker det de har lært tidligere, inn i en ny situasjon. Det er særlig det å jobbe med en omfattende oppgave og skrive en lang tekst som trekkes fram når elevene skal sette ord på hva de synes de lærer av oppgaven. På et vis kan oppgaven se ut til å fremme redskapssiden av norskfaget. Samtidig velger elevene tema ut fra en interesse, og i det ligger det et ønske om å utvide sine perspektiver, noe som kan kobles til fagets danningsside.publishedVersio
