EØS-avtalen er den mest omfattende mellomfolkelige avtalen Norge noensinne har inngått. Det betydelige
regelverket griper inn på en rekke områder i samfunnet og gjør at avtalen ikke bare er et spørsmål om
utenrikspolitikk, men i høyeste grad også innenrikspolitikk. Mekanismene for håndheving og kontroll
innebærer at nasjonale myndigheter blir gått etter i sømmene for å kontrollere at det regelverket man har
blitt enige om å ta inn i avtalen, faktisk blir iverksatt og etterlevd. Deltagelse i det indre markedet i EU, som
er avtalens kjernepunkt, er økonomisk fordelaktig for Norge. Men manglende medbestemmelse i
utviklingen av nytt regelverk står frem som avtalens svake side
