'Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library'
Abstract
Det har de siste årene blitt mindre kontroversielt å diskutere rasisme i det norske samfunnet, og innholdet i den offentlige samtalen om rasisme har også endret seg over tid. Endringene i senere tid kan skyldes Black Lives Matter-demonstrasjonene som fikk stor oppmerksomhet og mye medieomtale våren 2020, etter drapet på George Floyd i USA – demonstrasjoner som spredde seg til Europa og Norge. Dette har ført til økt synliggjøring av at rasisme og diskriminering er et problem, også i det norske samfunn. I samme tidsrom har podkast økt kraftig som medie i norsk offentlighet. Podkast kan regnes som en sentral del av digital mediebruk, og som en viktig arena for offentlig samtale. I denne oppgaven ser jeg på norske podkaster, og gjør en kritisk undersøkelse av hvordan deltakere i et utvalg podkaster snakker om rasisme. Ved bruk av norske podkaster som datamaterialet, analyserer denne oppgaven hvordan podkastdeltakere skaper og utfordrer diskurser om rasisme i Norge.
Jeg har identifisert gjentakende mønstre og temaer som viser noen av måtene deltakerne i norske podkaster forholder seg til og snakker om rasisme. Denne analysen baserer seg på en diskurs-inspirert tilnærming for å analysere de dominante diskursene som podkastdeltakerne trekker på. Oppgaven henter inspirasjon til diskurspsykologien og Fairclough. Videre bygger analysene på perspektiver fra kritisk raseteori og innspill fra postkolonial teori, for å analysere hvordan podkastdeltakerne fremstiller deres forståelse av rasisme.
Overordnet viser denne studien at podkastdeltakerne opplever det som vanskelig å snakke om rasisme. På tvers av de tre analysekapitlene viser hovedfunnene at en dominerende forståelse av rasisme er en opplevelse av at samtaler om rasisme er utfordrende, og preget av usikkerhet og frykt for stempling. Det legges til grunn at det norske språket er utilstrekkelig for å forklare fenomener innen rasisme. Samtidig fremhever podkastdeltakerne antirasisme, der mer forskning på rasisme fremstilles som helt nødvendig for å videre sette inn tiltak mot rasisme.In recent years, discussing racism in Norwegian society has become less controversial, and the content of public discourse on racism has also evolved over time. The recent changes may be attributed to the Black Lives Matter demonstrations, which received significant attention and media coverage in the spring of 2020 following the murder of George Floyd in the USA. These demonstrations spread to both Europe and Norway, leading to an increased visibility that racism and discrimination is an issue, also in the Norwegian society. Concurrently, podcasts have surged in popularity as a medium in the Norwegian public discourse. Considered a central aspect of digital media consumption, podcasts serve as an important arena for public conversation. This thesis examines Norwegian podcasts and critically investigates how participants in a selection of podcasts discuss racism. Using Norwegian podcasts as the primary data material, this study analyzes how podcast participants both construct and challenge discourses on racism in Norway.
Identifying recurring patterns and themes reveals some of the ways in which participants in Norwegian podcasts engage with and talk about racism. Drawing on a discourse-inspired approach to analyzing the dominant discourses invoked by podcast participants, this study is informed by discursive psychology and Fairclough's work. Additionally, the analyses are informed by perspectives from critical race theory and insights from postcolonial theory, providing a framework for examining how podcast participants articulate their understanding of racism.
Overall, this study indicates that podcast participants find it challenging to discuss racism. Across the three analysis chapters, the main findings suggest that a prevalent understanding of racism involves experiencing conversations about racism as difficult, characterized by uncertainty and fear due to the risk of being labeled. It is posited that the Norwegian language is inadequate for explaining phenomena related to racism. At the same time, podcast participants highlight anti-racism efforts, portraying further research on racism as essential for implementing effective measures against racism
