Drivere av politisk tillit på individnivå: En analyse av sosioøkonomiske og demografiske forskjeller som påvirker tillit til offentlige myndigheter

Abstract

Tillit pekes på som en viktig faktor for økonomisk vekst. Dette gjelder mellom mennesker i et samfunn, men også i form av tillit til offentlige myndigheter. Forskning fremhever at sosioøkonomiske og demografiske faktorer har innvirkning på tillit til offentlige myndigheter (OECD, 2022), og dette er noe oppgaven ønsker å se nærmere på. Datagrunnlaget for oppgaven er hentet fra European Social Survey sin spørreundersøkelse: «ESS round 10 – 2020. Democracy, Digital social contacts». Oppgaven gjennomføres som en tverrsnittstudie hvor vi sammenlikner landene Norge og Tyskland. Vi bruker variabelen «Trust in country’s parliament» som den avhengige variabelen og som et mål på tillit til offentlige myndigheter. Det gjennomføres to multiple lineære regresjonsanalyser, for å avdekke om det er noen forskjeller i sosioøkonomiske og demografiske faktorer som påvirker tillit til parlamentet i de to landene. Variablene vi bruker i analysen er basert på OECD sin rapport «Building Trust to Reinforce Democracy», og inkluderer alder, kjønn, bosted, høyere utdanning, følelse av finansiell situasjon, og inntekt. Resultatet av analysene er tvetydig. Alder og kjønn har ingen statistisk signifikant effekt på tillit til parlamentet i Norge, men har det i Tyskland. Effekten av alder er positiv i Tyskland, men ved en senere kontroll for linearitet er en ikke-lineær tilnærming bedre egnet i begge land. I Tyskland, var tillit til parlamentet høyere blant kvinnelige respondenter. I Norge har inntekt en positiv signifikant effekt, mens i Tyskland er det ingen signifikant effekt. Felles for begge land er at bosted, høyere utdanning, og følelse av finansiell situasjon har en signifikant effekt på tillit til parlamentet. Vi viser at følelse av finansiell situasjon er den variabelen med størst effekt på tillit til parlamentet i begge land basert på variablene vi har brukt.The concept of trust is an important factor for sustained economic growth. This is true both for trust between individuals in a country, but also in the form of trust in public institutions. Research suggests that there is a relationship between certain socioeconomic and demographic factors among individuals that affect varying levels of trust in public institutions (OECD, 2022). We will analyze this claim, and to what extent it is true. The data we use is from «ESS round 10 – 2020. Democracy, Digital social contacts”, and the data analysis is performed as a cross-sectional study. The dependent variable used as a measure of trust in public institutions is «Trust in country’s parliament». Two multiple linear regression models are created for each country to analyze and compare differences in socioeconomic and demographic factors that affect trust in parliament. The explanatory variables used in our study are based on the OECD report “Building Trust to Reinforce Democracy” and include age, gender, domicile, higher education, feeling about financial situation, and income. The results from the regression analysis are ambiguous. In Norway, age and gender have no significant effect on trust in parliament, while in Germany they do. The effect of age is first shown to be positive in Germany. A control for non-linearity in this variable shows that the effect of age on trust in Parliament is best explained with a quadratic equation, for both countries. Domicile, higher education and feeling of financial situation have a significant effect on trust in parliament. Income has a positive and significant effect in the Norwegian analysis, but no significant effect in the German one. An important conclusion in our study is that feeling about financial situation is the factor that influences trust in parliament the most in both countries based on the variables we have used