Kreativ visualisering i litteraturundervisning: En kasusstudie av karttegning og tilknyttede samtaler på tiende trinn av Alexander L. Kiellands “Ballstemning”

Abstract

Denne studien utforsker anvendelsen av en stedlig inngang til litteratur i grunnskoleundervisningen, med særlig vekt på litteraturarbeid med Alexander L. Kiellands novellette "Ballstemning" fra 1879. En grundig litterær analyse med sted som analytisk tilnærming undersøker hvilke steder som finnes, og hvilken funksjon de har i det narrative verket. I studiet er det gjennomført en intervensjon med elever på 10. trinn, der de tegnet kart av novellettens komplekse steder, før de senere anvendte kartene inn i litterære samtaler. Disse visuelle representasjonene og elevenes samtaler analyseres i sammenheng med den litterære analysen, for å belyse tilnærmingens didaktiske verdi samt eventuelle utfordringer. Den teoretiske forankringen av studien baserer seg på teoretiske tilnærminger brukt i tidligere forskning i tilknytning til prosjektet ImagiNation. Dette innebærer både stedlige perspektiver, samt teoretiske innretninger knyttet opp mot leserperspektivet. De stedlige perspektivene er både hentet fra det litterære og det humangeografiske feltet, og anvendes for å illustrere hvordan sted kan skapes i tekst, og hvilke steder som finnes i den spesifikke novelletten “Ballstemning”. Fra det humangeografiske feltet anvender vi perspektiver fra Tim Cresswell (2014) og Yi-Fu Tuan (1977), mens fra det litteraturvitenskapelige feltet benytter vi perspektiver fra Louise Mønster (2009), og begreper hentet fra Barbara Piatti (2017), Seamus Heaney (Referert i Andersson, 1996) og Mikhail Bakhtin (2006). Noen av oppgavens hovedfunn er at stedene i “Ballstemning” har en kompleks struktur, og at teksten i seg selv også har en kompleks temporal struktur. Stedene i den såkalte novelletten skiller seg ved at noen er fysiske og andre metaforiske, noe elevene synes å ha visualisert i sine fremstillinger av det litterære materialet. Samtalene avslører at elevene avdekker viktige temporale og stedlige strukturer ved teksten, men at de enda mangler språk for å reflektere dypere omkring egne funn og valg. Denne arbeidsmåten kan i forlengelse av dette skape en inngang til å arbeide kritisk og utforskende med litteratur. Samtidig ser vi at arbeidsmåten har begrensninger vedrørende tid, og krever at elever så vel som lærer har inngående erfaring og forkunnskaper om sted og litterære samtaler. Med dette ser vi et stort behov for at det arbeides aktivt med refleksjoner omkring de ulike tolkningene i etterkant, for å utnytte dets fulle potensial.This study explores the application of a place-based approach to literature in primary and lower secondary school education, with a particular emphasis on Alexander L. Kielland's short story ‘Ballstemning’ from 1879. An in-depth literary analysis with place as an analytical approach examines which places exist and what function they have in the narrative work. The study involved an intervention with Year 10 pupils in which they drew maps of the short story's complex places, before later using the maps in literary conversations. These visual representations and the students' conversations are analysed in the context of the literary analysis, in order to shed light on the didactic value of the approach as well as any challenges. The theoretical foundation of the study is based on theoretical approaches used in previous research related to the ImagiNation project. This involves both spatial perspectives and theoretical approaches linked to the reader's perspective. The spatial perspectives are drawn from both the literary and human geography fields, and are used to illustrate how place can be created in text, and which places are found in the specific short story ‘Ballstemning’. From the field of human geography, we utilise perspectives from Tim Cresswell (2014) and Yi-Fu Tuan (1977), while from the field of literary studies, we utilise perspectives from Louise Mønster (2009), and concepts from Barbara Piatti (2017), Seamus Heaney (cited in Andersson, 1996) and Mikhail Bakhtin (2006). Some of the main findings of this study are that the places in ‘Ballstemning’ have a complex structure, and that the text itself also has a complex temporal structure. The places in the short story differ in that some are physical and others metaphorical, which the students seem to have visualised in their representations of the literary material. The conversations reveal that the students uncover important temporal and spatial structures in the text, but that they still lack the language to reflect more deeply on their own findings and choices. By extension, this way of working can create an entry point for working critically and exploratively with literature. At the same time, we realise that this method of working has time limitations and requires both students and teachers to have in-depth experience and prior knowledge of place and literary conversations. In relation to this, we see it as a necessity to actively work with reflections on the various interpretations afterwards, in order to exploit its full potential