Fysioterapi i primærhelsetjenesten (FYSIOPRIM) Hvilke biopsykososiale faktorer kan predikere fremtidig arbeidsevne hos pasienter med muskel- og skjelettplager?

Abstract

Sammendrag Introduksjon Muskel- og skjelettplager er svært utbredt, og langvarige muskel- og skjelettplager er assosiert med høyt sykefravær. Høy arbeidsdeltakelse er assosiert med god livskvalitet for det enkelte individ, og bidrar til bedre folkehelse og samfunnsøkonomi. Det kan være sammensatte årsaker til sykefravær, og diagnosene sier lite om arbeidsevne. Forskning viser at prognostiske faktorer har fellestrekk på tvers av smerte lokalisering og diagnoser innen muskel- og skjelettplager. Hensikten med denne studien er å kartlegge hvilke biopsykososiale faktorer som kan predikere fremtidig arbeidsevne hos personer som oppsøker fysioterapeut. Problemstillingen er «Hvilke biopsykososiale faktorer kan predikere arbeidsevne ved tre måneder og 12 måneder etter oppstart av fysioterapi?». Metode Det er gjennomført en kohortestudie for å se på longitudinale assosiasjoner mellom biopsykososiale faktorer og arbeidsevne for personer med muskel- og skjelettplager. Deltakerne oppsøkte fysioterapeut i primærhelsetjenesten, og utvalget bestod av 816 pasienter i alderen 18-65 år. Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av selvrapporterte spørreskjema. Hovedutfallsmålet var selvrapportert arbeidsevne tre og 12 måneder etter oppstart i fysioterapi. Biopsykososiale faktorer ved baseline ble valgt ut basert på litteratur. Det er gjennomført regresjonsanalyser for å finne hvilke biopsykososiale faktorer som predikerer fremtidig arbeidsevne, og det ble gjort separate analyser for 3 og 12 måneder etter baseline. Resultat Analysene viste at høy arbeidsevne ved baseline og høy forventning om fremtidig arbeidsdeltakelse var assosiert med bedre arbeidsevne ved 3 måneder, mens lang varighet av plager, økende antall smertepunkt og økende KMI var assosiert med dårligere arbeidsevne ved 3 måneder. Høy arbeidsevne ved baseline og høy forventning om fremtidig arbeidsdeltakelse var assosiert med bedre arbeidsevne ved 12 måneder, mens lang varighet av plager, høy smerteintensitet og psykiske plager var assosiert med dårligere arbeidsevne ved 12 måneder. Konklusjon Funnene i denne studien samsvarer i stor grad med tidligere forskning innen muskel- og skjelettplager og prognostiske faktorer for fremtidig arbeidsevne. Dette kan få implikasjoner for valg av tiltak for personer med muskel- og skjelettplager. Økt kunnskap om prognostiske faktorer kan fremme arbeidsdeltakelse på kort og lang sikt. Det er hensiktsmessig med videre forskning av god kvalitet innen prognostiske faktorer for fremtidig arbeidsevne.Abstract Introduction Musculoskeletal disorders are very common, and long-term musculoskeletal disorders are associated with work disability. High work participation is associated with a good quality of life for the individual and contributes to better public health and social economy. There can be complex reasons for work disability, and the diagnoses say little about work ability. Research shows that prognostic factors are common across pain sites and diagnoses within musculoskeletal disorders. The aim of this study is to find which biopsychosocial factors can predict future work ability in people who seek a physiotherapist. The research question is “Which biopsychosocial factors can predict work ability at three months and 12 months after starting physiotherapy?”. Methods A cohort study has been conducted to look at longitudinal associations between biopsychosocial factors and work ability for people with musculoskeletal disorders. The participants visited a physiotherapist in the primary health care service, and the sample consisted of 816 patients aged 18-65 years. Data collection was carried out using self-reported questionnaires. The main outcome measure was self-reported work ability three and 12 months after starting physiotherapy. Biopsychosocial factors at baseline were selected based on literature. Regression analyses were performed to find which biopsychosocial factors predict future work ability and separate analyses were performed for 3 and 12 months after baseline. Results The analyses showed that high work ability at baseline and high expectation of future work participation were associated with better work ability at 3 months, while long duration of pain, increasing number of pain sites and increasing BMI were associated with poorer work ability at 3 months. High work ability at baseline and high expectation of future work participation were associated with better work ability at 12 months, while long duration of pain, high pain intensity and mental distress were associated with poorer work ability at 12 months. Conclusions The findings in this study are largely consistent with previous research in musculoskeletal disorders and prognostic factors for future work ability. This may have implications for the follow-up for people with musculoskeletal disorders. Increased knowledge of prognostic factors can increase work participation in the short and long term. Further research of good quality within prognostic factors for future work ability is recommended