Højdahl, Torunn

Norwegian Bokmål

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

s.21kriminalomsorgennr. 3 2009Tekst: Janne Liss Jonassen og Are Ytterstad,NSAP- instruktører, Bodø fengselInnsatte som har deltatt i NSAP sier at pro-grammet har vært til stor hjelp for dem fordidet har satt i gang tankeprosesser, der de bl.a.identifiserer egne triggere, risikosituasjonerog de ulike valgene de har foretatt seg.Programmet hjelper dem til å sortere utfor-dringer i livssituasjonen, lage realistiske planer og forstå hvordan disse kan settes ut ilivet og fungere for den enkelte. Åpenhet, ærlighet og vilje til endring er sentralt i dettearbeidet.  Erfaringen er at deltakerne etterhvert blir gode til å ”arrestere” hverandre ogseg selv, hvis det kommer utsagn i form av ba-gatellisering i forbindelse med rus og rusadferd. Deltakerne innser at å forklare egnevalg med at ”ting bare skjedde”,  ikke holder hvis de skal foreta endringer i eget liv.Det nytter ikke å glatte over eller lure seg selvog fullføre et NSAP kurs!NSAP er et krevende program for deltakeren,bl.a. fordi deltakerne må kunne snakke om følelser når de snakker om rus. Vår erfaring erat dette er veldig viktig for å komme videremed rusproblemene sine. Ofte er det mangenegative følelser hos den enkelte rusmisbru-ker, og ofte har de vanskelig for å snakke omfølelsene sine og håndtere dem. Instruktørene og deltakere blir godt kjentmed hverandre under kurset. Denne relasjo-nen er nyttig i arbeidet i avdelingen, og i for-bindelse med planlegging av permisjoner,åpen soning /frigang og løslatelse. Tre av in-struktørene er fengselsbetjenter og en er rus-konsulent. Alle jobber i rusmestringsenhetennår de ikke kjører program. Dette gir oss enunik mulighet til kontakt med deltakerneutenom programgjennomføringen. Når det gjelder utvelgelse av deltakere tilNSAP, er dette et tilbud til alle Bodø fengselsinnsatte som har rusproblematikk med forbin-delse til kriminalitet. Det er ønskelig at delta-kere som er på andre avdelinger får plass pårusmestringsenheten før, eller i løpet av, pro-gramgjennomføringen. Dette fordi man dakan ha en bedre oppfølgning mellom leksjonene og ikke minst etter programslutt.Når det gjelder implementering i anstalt, erprogramvirksomhet blitt en naturlig og selvfølgelig del av Bodø fengsels faglige tilbud til innsatte. °Erfaringer med NSAP i rusmestringsenhetenNSAP er et viktig tilbud til innsatte på avdelingen fordi de får et intensivt program i lag medandre som soner. Rusmestringsenheten har psykolog og ruskonsulenter, i tillegg til fengsels-betjenter som snakker med innsatte én til én om rusproblematikken deres. I gruppen åpnerdeltakerne seg for hverandre i mye større grad enn de gjør i avdelingen, og de får et fellesskappå tross av ulikt rusmiddelbruk. Tilbudene til den innsatte om samtaler med psykolog ogmulighet for å gå i program, utfyller hverandre og gir et bedre soningsinnhold for den enkelte.“VINN – samtale- og motiva-sjonsprogram for kvinner”AKKREDITERT SOM PROGRAM:“VINN – samtale- og motivasjonsprogram for kvinner”, heretter forkortet til ”VINN”, er detførste nordiske kvinneprogrammet som er akkreditert som kriminalitetsforebyggendeprogram. VINN er akkreditert både som gruppeprogram og som individuelt program. Detnorske programpanelet ledes av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.Tekst: seniorrådgiver Torunn Højdahl, KSFForfatterne Marna Størksen og Torunn Højdahlhar skrevet tre nye manualer, som er basert påinternasjonal forskning. Manualene er oversatttil russisk. Finsk kriminalomsorg har underskre-vet avtale med Kriminalomsorgens utdannings-senter, KRUS, om å oversette programmet tilfinsk. For at programmet skal være tilgjengelig forkvinner med korte dommer, består programmetav obligatoriske temaer og valgfrie temaer.➥Mona Størksen og Torunn Højdahl.s.22 nr. 3 2009kriminalomsorgenBakgrunn for og utvikling av VINNMålet med VINN er å motivere for endring.Kvinnene som deltar i VINN, skal få økt kunn-skap om og mulighet til å se sammenhenger ilivet og sammenhengen mellom flere livsom-råder – som rusmisbruk, vold og kriminalitet –slik at de bedre skal kunne mestre situasjonersom kan føre til kriminalitet. Det er et overord-net mål at deltakerne skal få innsikt i hva somkan gi bedre livskvalitet og større forutsigbar-het i tilværelsen. Programmet ble utgitt første gang i 2002, ogvar et pilotprosjekt i samarbeid med KRUS, Kri-minalomsorgens sentrale forvaltning, Tyrilistif-telsen og Fredrikstad fengsel. Seinere har allekvinnefengslene tatt programmet i bruk. I2004 arrangert Pomoruniversitetet i Arkhang-elsk i Russland opplæring i samarbeid medHøgskolen i Bodø, KRUS og KSF. Samme år blemålgruppa for VINN endret til også å gjeldedomfelte kvinner med samfunnsstraff. Akers-hus var det første friomsorgskontoret som tokprogrammet i bruk, etterfulgt av Rogaland ogØstfold. Manualen inneholdt ett nytt tema,”Vold”, og tema ”Nettverk og relasjoner” bleendret og utvidet. Disse to temaene hadde etviktig fokus på vold i nære relasjoner, bl.a. påbakgrunn av Regjeringens handlingsplan omvold i nære relasjoner. I 2006 ble VINN oversatt til svensk, og svenskkriminalomsorg har arrangert tre opplæringermed deltakere fra Sverige, Norge og Danmark.VINN gjennomføres ved alle de svenske kvin-nefengslene og friomsorgen i Göteborg. Teoretisk grunnlag for VINN-programmetVINN har grunnlag i det menneskesyn manfinner innenfor humanistisk psykologi. VINN kan beskrives som multimodalt, dvs. at det tar for seg mange temaer og bygger på flere teo-retiske modeller. Det at programmet er multi-modalt innebærer også at det består av ulikeaspekter knyttet til kvinnenes liv. Det er altsåikke bare ensidig rettet mot ett spesielt for-hold. Multimodalitet har vist seg å ha enbedre virkning enn ensrettede programmer. • Endringsmodellen kan plasseres innenfordet som omtales CBT (Cognitive behavioural theory) 1. • Forklarings- og forståelsesmodellen i VINNer basert på Antonovskys (2000) teori om’Opplevelse av sammenheng”, med de trekomponentene: Begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet (jfr.’SOC’ –Sense Of Coherence).• Programlederstilen er fundert på metodersom forskningsresultater har vist er effektive når det gjelder relasjonsbyggingog endring av atferd. Utgangspunktet erden klientsentrerte rådgivningen, tenkningen i den motiverende samtale ogteorien om stadier i endringsprosesser (endringssirkelen) 2. Den sistnevnte tradisjonen har arbeidet fram en modell forforståelse av motivasjon og atferdsendring. • Samtidig vektlegges gruppeprosess ogmestrings- og ressursfokus, dvs. at deltakerne skal få innsikt i egne og andresressurser 3. Deltakerne skal lære seg å brukesine ressurser for å kunne øke opplevelsenav sammenheng, utvikle gode relasjoner tilandre og mestre risikosituasjoner. Programmet har et innhold som klart retterseg mot å forebygge kriminalitet og ser kriminalitet som et problem.Kriminalomsorgsmeldinga og forskningom domfelte kvinner Kvinners straffegjennomføring i Norge er preget av korte dommer og at de er spredtplassert både i fengsler og ved friomsorgs-kontorer. Deres kriminalitet er ofte betinget avderes livssituasjon og vanskelige relasjonelleforhold til andre. I kriminalomsorgsmeldingaanslås at over halvparten av alle innsatte harbarn. Noen av kvinnene som hadde lite kon-takt med barna før fengsling, økte kontaktenunder fengslingen. Kvinnene savner mulighe-ten til å sette ord på sin situasjon, og det erstort behov for å skape samhandlingsstruktu-rer for å minske opplevelsen av at ingen bryrseg om hvordan de har det 4. Andelen somikke var i jobb ved innsettelse, var dobbelt såhøy blant kvinner som blant menn. Det er derfor viktig å jobbe med deres leve-kårsmangler, gjeldsrådgivning, bolig, arbeidog muligheter for utdanning.Domfelte kvinner har en opphopning av levekårsproblemer. I en forskningsartikkel omdomfelte kvinner anbefales tiltak som kan redusere alkohol- eller narkotikamisbruk, fordimange av kvinnene hadde vært påvirket aveller forsøkt å skaffe seg rusmidler i forbin-delse med kriminalitet. Sammenlignet medmannlige innsatte hadde kvinnelige innsattetre ganger oftere en traumatisk forhistorie –her nevnes depresjoner, medisinsk og psykologisk problematikk knyttet til misbrukog prostitusjon, tannhelseproblemer, fattig-dom og underernæring. Lidelsene er ofte relatert til rusmisbruk.Kvinnene engasjerer seg i sosiale grupper forå få sosial støtte i løpet av straffegjennomfø-ringen. Den emosjonelle tilknytningen er spe-sielt viktig for kvinnene 5. Dette er i seg selv etselvstendig argument for å tilby kvinnene etprogram som VINN. Alle disse forholdene ervektlagt i programmet for å styrke kvinnenesmuligheter til å klare seg etter straffegjen-nomføringen. Fra Stortingsmelding nr. 37 (2007-2008) Straffsom virker: mindre kriminalitet – tryggeresamfunn: ”Domfelte kvinner må tilbys variert arbeid ogaktiviteter. Mange kvinner har god erfaring med programmet VINN, og programmet må blitilgjengelig for alle kvinnelige innsatte”.  °1 Helstrup & Kaufman 2000, Berge & Repål 2004, D’Elia 2004  2 Miller & Rollnick 2002, Prochaska, DiClemente og Norcross 1982, 9923 Yalom 2005, Kjølstad 2006  4 Friestad & Skog Hansen 2004, Skarðhamar 2002 Lindberg 2005  5 Desrosiers og Senter 2008VINNObligatoriske temaer: Valgfrie temaer:Bli kjent med hverandre Rus og avhengighet Identitet – Hvem er jeg? BarnÅpenhet og kommunikasjon Sorg og tapLovbrudd, endring og valg SinneGrenser VoldAvslutning Nettverk og relasjonerØkonomiSeksualitet➥

Akkreditert som program: "VINN - samtale- og motivasjonsprogram for kvinner"

https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/11250/160417/1/TorunnH_VINN-samtale-og-motivasjonsprogram.pdf

Akkreditert som program: "VINN - samtale- og motivasjonsprogram for kvinner"

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)