Det stilles stadig sterkere krav til kriminalomsorgen og etatens tilsatte. Målene for vår
virksomhet, slik de er uttalt i St. prp. nr 1 (2005-2006), er klare og tydelige. ”Trygghet
og redusert kriminalitet” er ett av hovedmålene. Kriminalomsorgen skal derfor sørge for
at varetektsfengsling og straffereaksjoner gjennomføres på en betryggende måte for
samfunnet, samtidig som det skal motvirke straffbare handlinger. Det er i tillegg et krav
at forholdene skal legges slik til rette at lovbryterne skal kunne endre sitt kriminelle
handlingsmønster gjennom egen innsats. I dette ligger det en forventning om at
kriminalomsorgen sørger for å holde innsatte bak lås og slå, dvs skjermet fra samfunnet,
men like mye at etaten forbereder innsatte på et lovlydig liv etter løslatelsen. I arbeidet
med å gi de innsatte en mulighet til egeninnsats, innføres en rekke tiltak. Ett av disse
tiltakene er påvirkningsprogrammene. Ikke hvilke som helst programmer, men
programmer som har vist seg effektive i rehabiliteringen av kriminelle gjennom
utprøving og forskning, og som er tuftet på en ide om hva som gjør at en person lever
som kriminell og hva som må til for å endre denne levemåten. Kort sagt kan vi si at
programvirksomhetens hovedhensikt er å legge til rette for strukturerte aktiviteter som
gjør den innsatte bedre rustet til et liv uten kriminelle handlinger. (St.prp.nr.1 (2005-
2006) s 84)
