Flagstad, Ø., Balstad, T., Johansson, M., Eriksen, L. B., Wärdig, C. , Hagen, M. & Ellegren, H.
2009. DNA-analyser i overvåkingen av den norske ulvebestanden 2007 -2009 - NINA Rapport
410. 19 s.
Ulv i Norge og Sverige tilhører en felles bestand med utberedelse på tvers av riksgrensen. Under
tellingen vinteren 2008-2009 ble bestanden estimert til å telle drøyt 200 individer. Forskning
gjennom det siste tiåret har vist oss at den opprinnelige skandinaviske bestanden ble utryddet
på 1960-tallet og at dagens skandinaviske ulvebestand stammer fra tre finskrussiske
individer som vandret inn til den skandinaviske halvøy på 1980- og tidlig 90-tallet.
Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer.
Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i bestandsovervåkningen, som kan
supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og registrering av revirmarkerende par
og familiegrupper. I denne rapporten presenteres DNA-analysene fra ekskrementmateriale
samlet inn vintrene 2007/2008 og 2008/2009, samt materiale samlet inn på barmark og den
første sporsnøen sensommeren og høsten 2009.
Ingen yngling i helnorske ulverevirer i 2007 ble avløst av yngling i både Osdalen, Julussa og
Kynna i 2008. Fra Osdalen identifiserte vi totalt 6 individer fra DNA påfølgende vinter; ledertispa
samt fem valper. Det er verdt å merke seg at lederhannen ikke ble identifisert en eneste
gang i løpet av disse månedene, selv om GPS-senderen hans viste at han befant seg i reviret i
hele perioden. Dette betyr at Osdalsflokken telte minst sju individer gjennom vinteren
2007/2008. I Julussa identifiserte vi ledertispa i tillegg til tre av valpene. Vi fant imidlertid ingen
spor etter faren til valpene. Dette er i tråd med sporingen på første snøfall, som tydet på at en
av foreldrene til kullet manglet. I januar derimot viste sporingene at det igjen var et revirmarkerende
par i reviret. De påfølgende DNA-analysene bekreftet dette, og DNA-profilen viste at den
nye hannen hadde finskrussisk opprinnelse. Han ble kjent under navnet ”Ivan”, men forsvant
etter kort tid som lederhann i reviret. Selv om illegal jakt aldri ble dokumentert, er dette den
mest sannsynlige dødsårsaken. Også i Kynna påviste DNA-analysene at det var en finskrussisk
immigrant i reviret vinteren 2008/2009. Denne hannen var identisk med ulven av finskrussisk
opprinnelse som var sporet ved Åsta i januar 2007. Fire av valpene fra 2008-ynglingen ble
identifisert fra DNA, og slektskapsanalyser viste at immigranten var faren til dette kullet. Helt
ferske prøver fra reviret samlet inn i oktober og november bidro til å bekrefte yngling i reviret
også i 2009, og at lederparet fortsatt er intakt.
Dette betyr at vi nå har fire kull med F1-avkom, i og med at også Galvenparet har fått et nytt
kull i 2009. Bare fra Kynna har vi minst ni valper som potensielt kan inngå i reproduksjon, og
med et tilsvarende bidrag fra Galven kan det fort bli mer enn 20 utvandrende valper fra disse to
revirene. Mange av parkonstellasjonene i den skandinaviske ulvebestanden i dag har en innavlskoeffisient
på mellom 0,3 og 0,4. For F1-kullene, som vi nå altså allerede har fått fire av, er
innavlskoeffisienten lik null. De av valpene som inngår i fremtidig reproduksjon vil også danne
parkonstellasjoner med relativt sett lave innavlskoeffisienter, og vil således være av uvurderlig
betydning for bestanden og dens fremtidige overlevelse
