Boge, Knut

Nielsen, Susanne Balslev

Online Research Database In Technology

                       General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights.  • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal   If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim.     Downloaded from orbit.dtu.dk on: Dec 21, 2017Danske kommuner har måttet tænke nytt om eierskap, forvaltning, drift og vedlikeholdav kommunernes eiendommerHva kan norske kommuner lære av danske kommunerBoge, Knut; Nielsen, Susanne BalslevPublished in:KommunalteknikkPublication date:2015Document VersionOgså kaldet Forlagets PDFLink back to DTU OrbitCitation (APA):Boge, K., & Nielsen, S. B. (2015). Danske kommuner har måttet tænke nytt om eierskap, forvaltning, drift ogvedlikehold av kommunernes eiendommer: Hva kan norske kommuner lære av danske kommuner.Kommunalteknikk, (6-7), 22-27.22 KOMMUNALTEKNIKK NR.6/7-2015InnledningNorske kommuner er blant landets største eiendomsbesittere og -bruke-re, og har de siste årene gjort mye med organisering og ledelse av eierskap og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den kommunale eiendomsmassen. I 2007 var danske kommuner gjen-nom en radikal strukturreform som reduserte antallet kommuner fra 271 til 98. I tillegg ble de 14 amtene erstat-tet av 5 regioner. En konsekvens av 2007-reformen var at danske kommu-ners gjennomsnittlige innbyggertall økte fra 20.000 til 55.000.Ny kommunestrukturHer hjemme har regjeringen Solberg, anført av kommunalminister Jan Tore Sanner, begynt en prosess der målet er færre, større og mer robuste kom-muner. Kommunestrukturen i Norge har vært relativt statisk, selv om det har vært en rekke kommuneoppsplit-tinger og -sammenslåinger. I skriven-de stund har Norge 428 kommuner med i gjennomsnitt 12.000 innbyg-Danske kommuner har måttet tenke nytt om eierskap,  forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendommer – Hva kan norske kommuner lære av danske kommuner?Av Knut Boge (HiOAs studielederområde for Facility Management)Susanne Balslev Nielsen (DTU CFM og HiOAs studielederområde for Facility Management)Fredrikshavn miljøcenter. Foto: Susanne Balsiev NielsenKOMMUNALTEKNIKK NR. 6/7-2015 23gere. Men mange norske kommuner har langt færre innbyggere. Det store antallet kommuner med få innbygge-re er en av begrunnelsene for regje-ringens arbeid for en ny kommune-struktur. Dansk erfaring interessant for NorgeHvorvidt regjeringen Solbergs arbeid gir resultater i form av en ny kommu-nestruktur med færre og større kom-muner eller om det hele løper ut i san-den skal ikke vi mene noe om. Men vi er av den oppfatning at de danske kommunenes erfaringer etter kommu-nesammenslåingene i 2007 vedrøren-de eierskap, ledelse og FDV av kom-munal eiendom kan ha interesse for ansatte og politikere i norske kommu-ner. Etter kommunesammenslåingene i 2007 ble det nemlig ganske raskt klart at ﬂere av de nye danske kom-munene hadde for stor og/eller uhen-siktsmessig eiendomsmasse i forhold til de nye kommunenes behov, og at den etablerte organiseringen og le-delsen av eierskapet og FDV ikke all-tid var formålstjenlig gitt de nye kom-munenes økonomiske rammer. I en del tilfeller måtte også de nye danske kommunene gjennom omstillings- og nedbemanningsprosesser. En studie av hvordan danske kom-muner har omstilt deres eiendom-senheter Vinteren 2014-2015 gjennomfør-te Danmarks tekniske universitets (DTU) Center for Facilities Manage-ment (CFM) en undersøkelse av hvor-dan kommunenes eiendomsforvalt-ning og -drift har endret seg etter kommunereformen. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med fag-forbundet FOA, som er søsterorgani-sasjonen til det norske Fagforbundet som i hovedsak organiserer ansatte i kommunal sektor. FOA, som har 189.000 medlemmer, er Danmarks tredje største fagforbund. Fagforbun-det med 345.000 medlemmer er LOs største enkeltforbund.Undersøkelsen, som ble gjennom-ført av CFMs Susanne Balslev Nielsen og Lars Ole Preisler Hansen, hadde som mål å ﬁnne svar på følgende spørsmål:–  Hvordan har de enkelte kommu-nene gjennomført omstrukturerin-gene i praksis?–  Hvilke konsekvenser har omstruk-tureringene fått?–  Hvilke typiske problemstillinger og vanskeligheter har kommunene stått overfor i prosessen, og hvor-dan har de arbeidet for å løse dem?–  Hvilke råd og erfaringer vil de gi vi-dere til andre kommuner?CFMs undersøkelse omfatter seks kommuner. Fredrikshavn kommuneNåværende Frederikshavn kommune på Nord-Jylland, med et areal på 643 kvadratkilometer og 60.000 innbyg-gere, er et resultat av sammenslåin-gen av tidligere Skagen, Frederiks-havn og Sæby kommuner. Gentoft kommuneGentofte kommune på Nord-Sjæl-land, rett nord for København, har 25 kvadratkilometers areal og vel 75.000 innbyggere. Gentofte er en av Danmarks rikeste kommuner målt i innbyggernes gjennomsnittsinntekt og i eiendomsverdi. Gentofte ble ikke slått sammen med andre kommuner i 2007. Ishøj kommuneIshøj kommune på Midt-Sjælland, rett syd for København, har et are-al på 26,5 kvadratkilometer og har vokst fra vel 3000 til 21.000 innbyg-gere i løpet av de siste 30 år. For å unngå kommunesammenslåing i 2007 benyttet Ishøj kommune seg av den såkalte «kattedøren». Ved å inngå et forpliktende samarbeid med Vallenbæk kommune omgikk nemlig Ishøj regjeringens pålegg om kom-munesammenslåing. Ringsted kommuneRingsted kommune på Midt-Sjæl-land, rett syd for København, har et areal på 296 kvadratkilometer og 33.000 innbyggere, og ble heller ikke slått sammen med andre kommuner i 2007. Frekerikshavn rådhusSilkeborg rådhus24 KOMMUNALTEKNIKK NR.6/7-2015Til alle vannverk i Rogaland og Hordalandϵ͘ ƐeƉƚeŵďer ďlir deƚ arrangerƚ ƐeŵiĮnale ƉĊ seƐƚlandeƚ i ďeƐƚe drikkevann͘<onkƵrranƐen Ɛkũer ƉĊ sͲdagene seƐƚlandeƚ i HaƵgeƐƵnd ϴ͘ Ͳ ϭϬ͘ ƐeƉƚeŵďerrrangƆr͗ riŌƐaƐƐiƐƚanƐen i Hordaland Ͳ sann og avlƆƉ /<^WĊŵelding͗ ǁǁǁ͘koŵŵƵnalƚeknikkϮϬϭϲ͘noSilkeborg kommuneNåværende Silkeborg kommune på Midt-Jylland, har et areal på 865 kva-dratkilometer og 90.000 innbyggere, og er et resultat av sammenslåingen av tidligere Gjern, Kjellerup, Therm og Silkeborg kommuner. Svendborg kommuneNåværende Svendborg kommune på Syd-Fyn har et areal på 417 kvadrat-kilometer og 58.000 innbyggere, og er et resultat av sammenslåingen av tidligere Egebjerg, Gudme og Svend-borg kommuner.Intervju med nøkkelpersonerCFMs undersøkelse er en kvalita-tiv casestudie basert på intervjuer med nøkkelrespondenter i de seks kommunene. I hver kommune ble det intervjuet 3 typer respondenter, nemlig representanter for ledelsen for den kommunale eiendomsenhe-ten, representanter for ansatte i ei-endomsenheten (servicepersonalet) og representanter for brukerne av de kommunale eiendommene (ansatte i skoler, helse- og omsorgsinstitusjo-ner, barnehager, etc.). Siden dette er en kvalitativ undersøkelse med skjønnsmessig utvalg av kommuner og respondenter kan ikke resultatene generaliseres, men undersøkelsen har helt klart fått frem betraktninger og erfaringer som har relevans og gyl-dighet langt utover de seks kommu-nene som var med i undersøkelsen. Resultatene ble presentert og vali- Kommune  Antall  innbyggere  Areal (km2)   Kommunens eiendomsenhet  Organisasjonsform  Kommunens eiendomsmasse (m2)   m2 kommunal eiendom/innbygger  Frederikshavn  60.538  649,4  Ejendomscenteret  Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV)  322.281  5,32  Gentofte  74.644  25,6  Gentofte Ejendomme  Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV)   399.238  5,35  Ishøj  21.761  26,5  Center for Kommunale Ejendomme   Forvalter (kun FDV)  130.319  5,99  Ringsted  33.516  294,6  Vej og Ejendomscenteret  Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV)   180.745  5,39  Silkeborg  89.950  850,3  Silkeborg Ejendomme  Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV)   488.175  5,43  Svendborg  57.978  415,2  Center for Ejendomme og Teknisk Service   Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV)   263.202  4,54 KOMMUNALTEKNIKK NR. 6/7-2015 25dert på en konferanse på DTU den 10. mars 2015. På denne konferansen var det 72 deltagere, herunder repre-sentanter for 33 kommuner.Hvordan har de seks kommunene gjennomført omstillingene?Hvilke grep har så disse seks dan-ske kommunene tatt for å profesjo-nalisere og effektivisere eierskap, ledelse og FDV av kommunenes ei-endommer? Tabellen under viser en oversikt over de seks kommunenes innbyggertall, areal, navnet på den kommunale eiendomsenheten, or-ganisasjonsform, kommunens eien-domsmasse og antall kvadratmeter kommunal eiendom per innbygger. Tabellen viser at Svendborg er den mest arealeffektive kommunen, med 4,54 m2 kommunal eiendom per innbygger. Ishøj er den minst areal-effektive, med 5,99 m2 kommunal eiendom per innbygger. Alle de seks kommunene i undersøkelsen be-ﬁnner seg i intervallet fra 4,5 til 6 m2 kommunal eiendom per innbygger. Samle eierskap i ett eget selskapFrederikshavn kommunes eiendoms-selskap ble etablert i 2012. Målet var økonomiske og kvalitative gevin-ster ved å samle eierskapet i et eget selskap, sentralisere og koordinere FDV-funksjonene, og bedre oversikt over eiendomsporteføljen og kapa-sitetsutnyttelsen. Kommunen har budsjettert med en årlig innsparing på 10 millioner kroner. Så langt har stordriftsfordeler, bedre innkjøp og tilpasning av ressurser og lønnsmid-ler gitt de største gevinstene. Optime-ring av driften, bedre arealutnyttelse og salg av eiendom skal gi ytterligere besparelser. Har spart 10-15 millionerGentofte kommunes eiendomssel-skap ble etablert i januar 2008, og er dermed et av Danmarks eldste kom-munale eiendomsselskaper. Noen av de viktigste målene med etable-ringen av selskapet var å bedre byg-ningsvedlikeholdet og effektivisere driften av kommunens eiendommer. Disse målene er nådd. Siden 2008 har Gentofte kommune spart 10-15 millioner kroner på effektivisering og oppsigelser, dessuten har vedlike-holdet av kommunens eiendommer blitt bedre og mer ensartet.Ishøj kommunes eiendomsenhet er ikke et uavhengig eiendomsselskap men en kommunal etat som forvalter kommunens eiendommer. Eiendom-mene eies av kommunens Økonomi- og Planudvalg. De kommunale etate-ne eller tjenesteprodusentene i Ishøj som bruker kommunens eiendommer betaler ikke internhusleie slik som i de andre kommunene i undersøkel-sen. Den nye forvaltningsenheten ble etablert sommeren 2014, og har så langt sentralisert vedlikeholdet av kommunens barnehager. Målet med omstruktureringen har først og fremst vært å bedre kvaliteten og serviceni-vået for de kommunale etatene og for kommunens innbyggere. Ringsted kommunes eiendomssel-skap ble etablert i 2011. I 2014 ble eiendomsselskapet med driftsperso-nale fusjonert med enheten som had-de ansvaret for kommunens veier og parker. Hovedmålet med disse grepe-ne har vært økonomiske besparelser og bedre ledelse og FDV av kommu-nenes eiendommer. Før etablerin-gen av eiendomsselskapet hadde Ringsted kommunes eiendommer et betydelige vedlikeholdsetterslep, blant annet fordi vedlikeholdet ble styrt lokalt av hver enkelt bruker av eiendommene. I 2012 samlet Silkeborg kommune alle eiendommer samt ansvaret for FDV i et eget kommunalt selskap. Målet var å spare penger. Sentralise-ringen gav en engangsbesparelse på 3 millioner kroner og en løpende be-sparelse på 1 prosent per år.I januar 2014 etablerte Svendborg kommune Center for Ejendomme og Teknisk Service. Kommunen hadde to ganger tidligere forsøkt å sentrali-sere FDV-funksjonene uten å lykkes. I 2013 var det omsider nok politisk støtte til å få fattet et vedtak som faktisk ble gjennomført. De største gevinstene kommer fra sentraliserin-gen av FDV av kommunens eiendom-mer, stordriftsfordeler, og ikke minst bedre prioritering og utnyttelse av kommunens vedlikeholdsmidler som før ble styrt lokalt av hver enkelt virk-somhet som bruker eiendommene. Hva kan norske kommuner lære av de danske kommunene?Som vi ser av tabellen og omtalen av hva de ulike kommunene har gjort, så har alle kommuner med unntak av Ishøj valgt å plassere eierskapet og lederansvaret for FDV av kommunens eiendommer i et eget kommunalt sel-skap. Alle kommunene bortsett fra Ishøj har enten ikke-sosialistisk ﬂer-tall i kommunestyret eller et kommu-nestyre med en stor ikke-sosialistisk minoritet. Det er ting som kan tyde på at kommunestyrets politiske sam-mensetning har påvirket hvordan kommunene har valgt å organisere eierskap, ledelse og FDV av kommu-nens eiendommer. Bedre kvalitet og service fremfor å spore pengerI Ishøj kommune, hvor de sosialistis-ke partiene har nesten alle plassene i kommunestyret, har de nemlig valgt en løsning som ligger tett opp til den tradisjonelle modellen. Det har altså vært mindre endringer vedrørende ei-erskap, ledelse og FDV av Ishøj kom-munes eiendommer enn i de ﬂeste andre kommunene som var med i CFMs undersøkelse. Ishøj har altså valgt å plassere ansvaret for FDV i en Klimatilpasning – MFT gjør det lettereFluidWingTerskelprofil for regnvannsoverløp – nøyaktig registrering av overløpsvannMFTMiljø- og Fluidteknikk ASSivilingeniør Lars Aaby www.mft.no  post@mft.no66 84 88 4426 KOMMUNALTEKNIKK NR.6/7-2015tradisjonell kommunal etat i stedet for i et eget eiendomsselskap. Ishøj kommune skiller seg også fra de an-dre kommunene i undersøkelsen ved at kommunens ledelse har vært mer opptatt av å bedre kvaliteten og servi-cenivået overfor de kommunale eta-tene og kommunens innbyggere enn å spare penger. I de ﬂeste andre kom-munene som undersøkelsen omfattet var økonomiske besparelser, bedre/mer FDV for pengene og innhenting av vedlikeholdsetterslep klare pre-misser for reformene.Hvorvidt det er bedre med et kommu-nalt eiendomsselskap som står som eier av kommunens eiendommer og som har ledelses- og FDV-ansvaret for de samme eiendommene enn at kommunen selv eier eiendommene og at FDV-ansvaret er delegert til en egen etat, slik som i Ishøj kommune, kan vi så langt ikke mene noe om. Til det har reformene i de seks kom-munene i CFMs undersøkelse fått virke for kort tid. Vi har dermed ikke tilstrekkelige data til å kunne trekke noen bastant konklusjoner. Men det skal bli interessant å undersøke de samme kommunene om noen år for å se hvordan det faktisk gikk. Hva fun-gerte best? Var det kommunale eien-domsselskaper som eier kommunens eiendommer og som også har leder- og FDV-ansvaret for eiendommene, eller var det et tradisjonelt kommu-nalt eierskap med delegert FDV-an-svar til en egen kommunal etat som gav best resultater over tid sett i for-hold til økonomi, brukertilfredshet og eiendommenes tilstand?Eierskap, ledelse og FDV av stor interesseDet vi kan konkludere med, er at spørsmål om eierskap, ledelse og FDV av kommunale eiendommer har betydelig interesse både i Norge og i Danmark, for begge steder er kom-munene blant landets største eien-domsbesittere og -brukere. I begge land har sannsynligvis kommune-nes eiendommer et betydelig effek-tiviserings- og forbedringspotensial. Dessuten er det store muligheter for innovasjoner, herunder en betydelig nisje for intelligente og mer bærekraf-tige produkter og tjenester for ledel-se og FDV av kommunal eiendom. Vi ønsker derfor et nærmere samarbeid med norske og danske kommuner om forsknings- og utviklingsprosjek-ter som kan bidra til ytterligere pro-fesjonalisering av fagområdet, slik at kommunenes eiendomsselskaper og etater blir attraktive arbeidsplasser og profesjonelle leverandører av kon-kurransedyktig og bærekraftig FDV til kommunenes eiendommer.Rapporten Kommunal ejendomsfor-valtning – 6 fortællinger om etable-ring av et centralt ejendomscenter kan lastes ned gratis fra www.foa.dk eller www.cfm.dtu.dk Gentoft rådhusKOMMUNALTEKNIKK NR. 6/7-2015 271. Begrunnelser og suksess kriterier for de seks danske kommunenes nye eiendomsenheter: –  Økonomiske besparelser–  Effektivisering–  Bedre vedlikeholdet av  kommunens eiendommer–  Mer ensartet vedlikehold av  kommunens eiendommer3. Erfarte utfordringer før, under og etter etable-ringen av de seks kom-munenes nye eiendoms-enheter: –  Det er helt avgjørende med poli-tisk- og ledelsesmessig støtte–  Etablering av nye eiendomsenheter/-selskaper er tid- og ressurskrevende–  Brukerne kan bli skeptiske og mis-fornøyde–  Mange skoleledere er mot sentra-lisert forvaltning, drift og vedlike-hold av kommunens eiendommer–  Institusjonslederne (brukerne av eiendommene) kan oppleve at de mister makt, innﬂytelse og selvrå-derett–  De nye eiendomsenhetene kan oppleves som unødvendig byrå-kratiske–  Noen virksomheter kan få lavere servicenivå fordi servicemedar-beiderne konsentrerer seg om det viktigste for å sikre forsvarlig FDV av kommunens eiendommer–  Dårligere lønns- og arbeidsbetin-gelser for enkelte medarbeidere kan skape motstand hos service-personalet–  Medarbeidere kan føle seg presset av misfornøyde brukere av eien-dommene–  Kommunikasjon, dialog og med-virkning fra alle berørte parter er svært viktig for å lykkes4. Syv skritt for å lette overgangen til sentrali-sert FDV av kommunens eiendommer:1.  Begynn med det det er mulig å bli enig om.2.  Lag en strategi for informasjon til og medvirkning fra de ansatte.3.  Lag en plan for betjening av de kommunale etatene/virksomhe-tene som bruker eiendommene4.  Lei inn ekspertise dersom kom-munen mangler tid/og eller kom-petanse til det som må gjøres.5.  Gjør det enkelt for brukerne av kommunens eiendommer.6.  Fastsett et passende servicenivå for alle kommunens eiendommer og nedfell dette i tjenestenivåav-taler.7.  Etablering av en eiendomsenhet/eiendomsselskap er et løpende arbeid som aldri tar slutt, blant annet på grunn av politiske- og demograﬁske endringer i kommu-nen.2. De foreløpige resulta-tene av de seks danske  kommunenes sentralise-ring av ledelses- og FDV-ansvar for eiendommene: –  Bedre oversikt over kommunens ei-endomsportefølje–  Økonomiske besparelser gjennom blant annet tilpasning og juste-ring av ressurser og tjenestenivå, reduserte lønnskostnader, økt koordinering, optimering av drif-ten – bedre utnyttelse av vedlike-holdsmidlene, stordriftsfordeler og bedre innkjøpsavtaler–  Bedre arealutnyttelse–  Salg av eiendom–  Sentralisert produksjon av tjenes-ter til skoler og barnehager–  Etablert teamstruktur for det tek-niske servicepersonalet slik at de arbeider på tvers av eiendommer–  Økt fokus på utdannelse og kom-petanseutvikling for eiendomsen-hetens ansatteVestre skole Svendborg.

Danske kommuner har måttet tænke nytt om eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunernes eiendommer:Hva kan norske kommuner lære av danske kommuner

http://orbit.dtu.dk/ws/files/112568060/Boge_Nielsen_2015.pdf

Danske kommuner har måttet tænke nytt om eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunernes eiendommer:Hva kan norske kommuner lære av danske kommuner

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Online Research Database In Technology