Tilpasset opplæring er et bærende prinsipp i norsk skole. Det er et mangetydig begrep uten klar forskningsmessig enighet om forståelse og anvendelse, og forskning har vist at det representerer en utfordring for lærere i skolen. Med utgangspunktet i mitt treårige FoU-prosjekt presenterer jeg i denne artikkelen to begrepspar som kan gi et viktig bidrag til forståelsen og operasjonaliseringen av tilpasset opplæring i grunnskolen og også for studenter i deres utvikling fra å være perifere deltagere i praksisfellesskapet til å bli noviser og siden mestere i eget fag. Metaforene ”åpen og skjult tilpasset opplæring” og ”små og store metoder” er utviklet gjennom analyse og tolkning av mine data fra prosjektet. Med utgangspunkt i teori vil begrepene bli belyst gjennom møte øvingslærerne de fiktive navn Sofia, Lars og Ingrid
