Denne rapporten presenterer en evaluering av DNA-reformen utført på oppdrag fra Politidirektoratet av Johanne Yttri Dahl og Heidi Mork Lomell ved Politihøgskolens forskningsavdeling.
I Norge ble adgangen til å registrere DNA-profiler i strafferettspleien utvidet betraktelig i 2008 i det som gjerne omtales som DNA-reformen. Målet med DNA-reformen var å effektivisere etterforskningen og øke sannsynligheten for oppklaring av straffesaker, ikke bare for alvorlig kriminalitet men også det som gjerne omtales som «hverdagskriminalitet», da særlig vinningslovbrudd. Fra politisk hold var det, basert på erfaringer blant annet fra Storbritannia, forventninger om at DNA-reformen ville gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjaldt vinningslovbrudd.
I del I i rapporten analyseres DNAs betydning for oppklaring av vinningskriminalitet og voldtekter. I del II presenteres politiets, påtalemyndighetens og domstolenes synspunkter på og erfaringer med DNA. Evalueringen baserer seg på tre ulike datasett: En kvantitativ spørreundersøkelse til alle politiansatte samt dommere og forsvarsadvokater, en kvantitativ undersøkelse av ulike politiregistre og en kvalitativ intervjuundersøkelse.
Registeranalysen tok utgangspunkt i utvalgte vinningssaker (grovt og simpelt tyveri fra villa, leilighet og motorkjøretøy) og voldtektssaker fra ni politidistrikt i perioden 2009-2011. Ved hjelp av data fra BL, PAL for STRASAK og PAL for eDNA er DNAs betydning for oppklaring av saker undersøkt. Vi har analysert saker hvor det er sendt inn sporprøver til DNA-analyse hos Folkehelseinstituttet (FHI) og undersøkt oppklaringsprosent samt en rekke andre aspekter ved saker med og uten DNA-profil. (Fyldigere sammendrag med anbefalinger i rapporten)
