Norges EU-tilpasning, gjennom blant annet EØS-avtalen, utfordrer det norske demokratiet fordi norske borgere har begrenset innflytelse i de politiske prosessene i EU. Dette forsterker behovet for medias deltakelse for å sørge for informasjon om, og drive kontroll av, den politiske sfære. Spørsmålet som stilles i denne studien er om forutsetningene ligger til rette for at norsk presse i Brussel kan oppfylle sin demokratiske rolle i forbindelse med norsk EU-integrasjon. For å belyse dette har jeg, for det første, undersøkt hvordan vi kan forstå de norske journalistene i Brussel som kritiske. For det andre har jeg undersøkt journalistenes syn på EU-politikk, under forutsetning av at dette har betydning for medievinklingene deres. Sentrale funn er, for det første, at pressen forstås som kritisk i den forstand den formidler korrekt informasjon, men i mindre grad tolker den politiske makten og driver kontroll av politikerne. For det andre at pressen i hovedsak anser EU-politikk for å være maktkamp. På bakgrunn av funnene har jeg konkludert med at norske presse i Brussel har dårlige forutsetninger til å drive kritisk journalistikk og gi et totalt bilde av EU-politikkens kompleksitet. I lys av norsk EU-integrasjon, tyder disse funnene på, at norsk presse i Brussel ikke har tilstrekkelig med forutsetninger for å kunne utfylle sin samfunnsrolle, og bøte på det demokratiske underskudd EØS-avtalen skaper
