Dynamiske kapabiliteter kan beskrives som en bedrifts ferdigheter til å anskaffe,
integrere, fornye og omforme interne og eksterne bedriftsressurser. De
representerer organisatoriske mekanismer som utvikler endrings- og forandringskapasiteten
i bedriften og er således en sentral kilde for skaping av
konkurransefortrinn. Fokus i denne avhandlingen er på følgende hovedspørsmål:
Hvilke strategiske og entreprenørielle faktorer har sammenheng med utvikling av
små og mellomstore bedrifters dynamiske kapabiliteter? Utviklingen av dynamiske
kapabiliteter er her sett på å ha sammenheng med utnyttelsen av bedriftens
nåværende ressurser (strategiske faktorer) og bedriftens evne til å kunne utforske
nye muligheter gjennom entreprenørielle aktiviteter. Innenfor et overordnede
strategisk entreprenørskapsrammeverk blir tre teoretiske perspektiv benyttet for å
belyse avhandlingens problemstilling. Disse er det ressursbaserte perspektivet,
entreprenøriell orientering (EO) (entreprenørskap som strategisk orientering) og det
dynamiske ressursbaserte perspektivet. Det første perspektivet gir innsikt i
spørsmål om hvilket ressursgrunnlag bedriften har for utvikling og endringer, mens
EO gir innsikt i holdningen til eller orientering mot dette. Det siste perspektivet
beskriver de dynamiske kapabilitetene som kan være viktige for å få til slike
endringer og skape nye konkurransefortrinn for bedriften. Ut i fra teoretiske og
empiriske studier innenfor disse perspektivene er relevante variabler valgt ut og
hypoteser utledet.
Studien benytter et longitudinelt utvalg av bedrifter hentet fra Innovasjon Norges
(IN) kundeundersøkelser. IN en hovedaktør for finansiering av omstillings- og
utviklingsprosjekter i bedrifter. Her inngår derfor et utvalg av bedrifter hvor en
med sikkerhet vet at alle er engasjert i endringsaktiviteter noe som er et hovedfokus
for denne avhandlingen. Dataene er samlet inn i to runder, i 2002 og i 2005. Det
endelige utvalget består av 226 bedrifter. Ulike statistiske metoder benyttes for å
utlede og eksaminere variablene. Det er gjennomført testinger og drøftinger av
normalitet, reliabilitet og validitet for de enkelte målene. Hypotesene er testet ved
bruk av regresjonsanalyser.
Ut i fra teorien er det utledet fire hovedkategorier av dynamiske kapabiliteter;
Ekstern observasjon og vurdering, Intern ressursfornyelse, Ekstern
ressursanskaffelse og Intern ressursomforming. Et teoretisk bidrag i denne studien
er defineringen og systematiseringen i disse fire hovedtyper av dynamiske
kapabiliteter. Et annet viktig teoretisk bidrag er de empiriske funnene som viser at
det er en sammenheng mellom EO og dynamiske kapabiliteter. EO synes å være en
hovedforklaringsfaktor for utviklingen av dynamiske kapabiliteter. Gjennom funnet
over bekreftes i stor grad sentrale påstander og forutsetning i litteraturen om at
ledelsespraksis og entreprenørielle aktiviteter kan skape og fremme nye ressurskombinasjoner. Et annet hovedfunn er at dette bare i begrenset grad gjelder
for bedriftens ressurser. Her varierer sammenhengen mellom ressurser og
dynamiske kapabiliteter i forhold til hva slags dynamiske kapabiliteter det er snakk
om. Ni av de 12 framsatte hypotesene støttes helt eller delvis. Praktiske
implikasjoner gjennomgås og studiens begrensninger drøftes. Til slutt utdypes
mulighetene for videre forskning
