Bakgrunn: De siste 18 årene har et økende antall kostbare immunmodulerende medikamenter blitt tilgjengelig i Norge for bruk ved multippel sklerose (MS). De regionale helseforetakene (RHFene) inngikk i 2007 en avtale vedrørende legemiddelinnkjøpsamarbeid (LIS). LIS-MS spesialistgruppen gir anbefalinger for preparatvalg ved oppstart eller endring av behandling ut fra kostnadsberegninger basert på godkjente indikasjoner og nasjonale retningslinjer for behandling av MS. Laveste gjennomsnittlige behandlingskostnad gir grunnlag for preparatvalg. RHFene har vedtatt å benytte LIS-anbefalingene som instruks i egne helseforetak. Avvik fra anbefalingene skal begrunnes og dokumenteres i pasientenes journal. Denne oppgaven hadde som mål å belyse hvordan LIS-anbefalingene for MS-behandling er blitt implementert de siste årene ved en av Norges største MS-klinikker. Dernest ønsket vi å studere implikasjoner av LIS-anbefalingene for pasientene og spesialisthelsetjenesten og diskutere dette i et klinisk samt et helsepolitisk perspektiv. Metode: I kvalitets-registeret over MS-pasienter ved nevrologisk avdeling ved på Oslo universitetssykehus (OUS), identifiserte vi 174 MS-pasienter som startet med immunmodulerende førstelinje MS-behandling for første gang i perioden januar 2011-september 2014. Data ble innhentet ved gjennomgang av pasientenes journaler. Kliniske parametere, data om medikamentbruk, bivirkninger og seponerings-årsaker ble analysert med deskriptiv statistikk. Tid til medikamentbytte første, andre, tredje og fjerde gang for de mest brukte medikamentene ble sammenlignet ved deskriptive analyser og i Kaplan-Meier levetidsanalyser og Log Rank test. Resultater: Mer enn halvparten (55,2 %) av pasientene startet behandling med Extavia® eller Betaferon® (interferon β-1b), slik LIS-MS spesialistgruppen har anbefalt i studieperioden. Copaxone® (glatirameracetat) var det første MS-medikamentet som ble brukt blant 33,3 % av pasientene, og mindre andeler av pasientene startet med andre preparater. Medikament-valget var begrunnet i journalen, slik retningslinjen sier. I løpet av studieperioden sluttet 59 % av de som startet med Extavia® og 80 % av de som starter med Betaferon® med disse medikamentene. I overkant av 50 % sluttet med det alternative førstelinje medikamentet Copaxone®. Det var ingen signifikant forskjell i behandlingslengden mellom Extavia®, Betaferon® og Copaxone®, som gjennomsnittlig var mellom 18 og 24 måneder. Pasientene hadde hyppig kjente bivirkninger av alle tre behandlingene. Det hyppigste var influensa-symptomer ved Extavia® og Betaferon® (55 %) og reaksjoner på injeksjonsstedet ved Copaxone (53 %). Tilsvarende ble behandlingen avbrutt på grunn av influensa-symptomer i 13 % av tilfellene og på grunn av reaksjoner på innstikks-stedet hos 14 %. Attakker eller endringer på MRI-bilder førte til seponering hos 23 % av pasientene, likt fordelt i disse to behandlingsgruppene. Ønske om å bruke et annet medikament ble angitt som seponeringsårsak hos 22 %, uavhengig av bivirkninger. Tilsammen byttet 64 % av pasientene medikament i løpet av studieperioden minst en gang. Det var også mange pasienter som startet med andre typer medikamenter i løpet av studieperioden (n=229), og de fleste av disse (81,2 %) startet med tablett-behandlinger. Konklusjon: Studien bekrefter at MS-klinikken på OUS har implementert MS-LIS-anbefalingene, i og med at den største andelen av pasientene startet med Extavia®- eller Betaferon®-injeksjoner. En relativt stor andel begynte med det alternative førstelinje-medikamentet Copaxone®. Medikamentvalgene var begrunnet i journalene, slik instruksen tilsier. Pasientene hadde hyppig kjente bivirkninger av disse tre medikamentene. Flertallet sluttet eller skiftet til andre medikamenter i løpet av observasjonsperioden, delvis på grunn av bivirkninger, terapi-svikt eller ønske om å bruke et annet preparat. Man bør derfor vurdere å inkludere kostnader for pasienter og helsevesen ved medikamentbytter i kostnadsanalysene ved LIS-anbefalinger ved MS. En økende andel pasienter startet med perorale medikamenter ved medikament-skiftet, parallelt med at disse kom på det norske markedet. Dette gir støtte til den endrede praksisen som ble innført ved LIS-anbefalingen for 2015, der tablett-behandling med Aubagio® likestilles med injeksjonsbehandling med Extavia®, til tross for at tablett-behandlingen er nesten dobbelt så dyr. Studien støtter også argumenter for større grad av persontilpassede medikamentvalg. Resultater av den pågående fullstendige metodevurderingen vedrørende bruk av legemidler ved MS i Norge vil være avgjørende for fremtidige LIS-anbefalinger for MS-behandling
