Sammendrag Problemstilling og tema Skolevandring er et relativt nytt ledelsesverktøy i Norge og det finnes relativt lite forskning på dette området. Et av skolevandringens formål er å evaluere lærerens klasseledelse som har fått et nytt fokus etter PISA 2006 og bedre tall i PISA 2012. Denne oppgaven har som tema å se på mulige sammenhenger mellom skolevandringer og lærerens klasseledelse. Metode Det ble gjennomført observasjoner av åtte lærere på to ungdomsskoler under og etter skolevandringene, observasjoner av skolelederne og uformelle samtaler med skolelederne. Skolevandringens gjennomføring blir sammenlignet på tvers av skolene, mens skolevandringens gjennomføring og lærerens klasseledelse bare på de to skolene enkeltvis. Teoretisk Rammeverk Det blir hovedsakelig tatt utgangspunkt i teorier om god klasseledelse (Ogden), om lærerens fagdidaktiske kunnskap (Shulman) og om agency (Emirbayer og Mische, Biesta). Ledelsesperspektivet blir særlig ivaretatt ved å bruke Moos teori om «passende forstyrrelser» og Elstads teorier om strategisk samhandling og profesjonelle ansvarliggjøringsmekanismer. Funn og slutninger Til tross for retningslinjene i Skien kommune blir det gjennomført anmeldte og uanmeldte skolevandringer. Skolevandringene tar lengre tid enn anbefalt. Skolelederne intervenerer av og til direkte i undervisningen. Problemer i forbindelse med lærerens klasseledelse, for eksempel manglende læringsmål på tavla og forstyrrelser på grunn av elever som vil gå på toalett, har ikke blitt løst gjennom skolevandring. Noen av resultatene kan peke mot at uanmeldte skolevandringer gjør lærerne mer oppmerksomme på arbeidsro. Vår studie synliggjør at skolevandring kan ha en betydning for bruken av positive improvisasjoner. Mange lærere tyr til positive improvisasjoner, i noen tilfeller til tross for skolelederens intervensjoner. Det pekes på skolevandringens læringsøkologiske aspekt og en mulig sammenheng mellom skolevandring og utvikling av teacher agency
