Denne oppgaven har hatt som tema å undersøke hvordan forholdet er mellom unge muslimers tro og lærebøkenes framstilling av islam, og hva muslimske ungdommer mener om det som står skrevet om deres tro i lærebøkene i den videregående skolen.
Hensikten med oppgaven er å bidra til økt kunnskap om hvordan muslimske ungdommer selv forstår og uttrykker sin tro. Mitt prosjekt har fokusert på islam og hva som skjer når lærebøkene møter troen til shia-muslimske ungdommer. Jeg har arbeidet med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan er forholdet mellom lærebøkenes og unge muslimers framstilling av tro, og hva mener unge muslimer om det som står skrevet om deres tro i religion- og etikkfagets lærebøker i den videregående skole? Det bærende teoriperspektivet i oppgaven er den fortolkende religionspedagogikken som er utviklet av Robert Jackson ved the University of Warwick hvor refleksjon over religion knyttes til individnivå så vel som gruppenivå og tradisjonsnivå. For å finne svar på problemstillingen valgte jeg å benytte meg av kvalitativ metode, nærmere bestemt lærebokanalyse og fokusgruppeintervju med unge muslimer. Studiens hovedfunn er knyttet til at ungdommene følte at det ikke gis en balansert framstilling, men at sunni-islam gis mer oppmerksomhet i lærebøkene. Ungdommene
problematiserte også billedbruk og oppslag som kan virke stigmatiserende fordi det blir fokusert på praksiser som ungdommene ikke opplever som representative. Et annet interessant funn var at informantene beskrev hvordan de kunne bruke ulike innganger til samtalen om islam, og at den endres ut i fra hvilken kontekst og agenda som ligger til grunn for samtalen. I følge noen av mine informanter var det en forskjell i det å snakke med ikke-muslimer og muslimer om tro. Hvis man snakket med ikke-muslimer var det på et mer generelt nivå. Kvinneaspektet i religionen var også noe de viste engasjement for, og flere av informantene mente at kvinnesynet med fordel kunne fått en noe mer nyansert framstilling i lærebøkene.
