Alternativ og supplerende kommunikasjon i barnehagen : En studie av barnehagebarns erfaringer med og kunnskaper om alternativ og supplerende kommunikasjon
Bakgrunn og formål: I Norge er det om lag 5400 hørende barn og unge uten funksjonell tale. Blant disse er det barn som har behov for alternative kommunikasjonsformer som erstatter tale, og barn som har behov for et supplement til tale (Tetzchner & Martinsen, 2002). Felles for disse barna er at de i henhold til nasjonale mål skal inkluderes i barnehagen. I dag er det barn med funksjonsnedsettelse i over halvparten av alle norske barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2009). Dette vil si at om lag halvparten av alle barnehagebarn har erfaring med å være del av et fellesskap hvor det er barn med spesielle behov. Blant barna med spesielle behov er barna som bruker alternative og supplerende former for kommunikasjon (ASK). I denne oppgaven rettes søkelyst mot barnehagebarns kunnskaper om ASK, samt deres erfaringer med å være talende i møte med kommunikasjonshjelpemidler og barn som bruker de. Formålet med dette har vært å gi innsikt i barneperspektiver på ASK.
Problemstilling: Denne oppgavens problemstilling er:
Hvilke kunnskaper og erfaringer har barnehagebarn med alternativ og supplerende kommunikasjon?
Teori: Teorien og empirien som blir omtalt og presentert danner det teoretiske bakteppe for oppgavens forståelse. Denne omhandler ASK med særlig fokus på barnehagebarn, samt barneperspektivet og bruk av barn som informanter.
Metode: Denne oppgaven har en kvalitativ tilnærming, hvor det er gjennomført fire barneintervjuer med inspirasjon fra Gamst og Langballes (Gamst, 2011) dialogiske samtalemetode. Barna som ble intervjuet var del av en barnegruppe hvor det var et barn som benyttet seg av ASK. Intervjumaterialet er analysert ved hjelp av en Grounded Theory inspirert metode. Funnene er så tolket og drøftet i lys av relevant teori.
Resultater og drøfting: Barnas ytringer danner grunnlaget for funnene i denne studien. Studien gir innblikk i fire barns kunnskaper om og erfaringer med et grafisk tegnsystem ved navn Picture Communication Symbols (PCS). Den gir også innsikt i deres opplevelser med å være i kommunikasjon med et barn som benytter seg av ASK. Barnas utsagn kan sorteres i tre ulike hovedkategorier. Den ene omhandler hvilken kompetanse de hadde med et grafisk tegnsystem ved navn Picture Communication Symbols (PCS). En annen om hvordan barna hadde tilegnet seg kunnskap om PCS. Den tredje handlet om barnas erfaringer med å være i kommunikasjon med barnet som benytter seg av ASK. Funnene viser at alle informantene hadde kjennskap til PCS. Enkelte av barna viste likevel at de evnet å bruke mer komplekse strategier og hadde mer kunnskap om betydningen av symbolene enn andre. Det kan se ut som at nysgjerrighet og interesse for PCS, samt nærhet til barnet som benyttet seg av ASK, var årsaken til dette. På tross av at funnene viser at barnas ferdighetsnivå var ulikt, opplevde alle barna at det var lett å benytte seg av og forstå PCS. Ut i fra barnas ytringer fant jeg tre ulike faktorer som bidro til at barna hadde lært seg dette. En var barnehagepersonalets holdninger og tilrettelegging for bruk av PCS i barnehagehverdagen. De andre var barnas egen interesse for å lære gjennom å spørre om hjelp, samt å lære på egenhånd. Ingen av barna jeg intervjuet gav uttrykk for noen negative holdninger til kommunikasjonshjelpemidler, eller barnet de kjente som brukte det. De fleste av informantene hadde også erfaring med å være i lek med barnet som benyttet seg av ASK. Funnene viser dermed at disse barna hadde erfaring med at kommunikasjonen mellom dem og ASK-brukeren i deres barnegruppe, var tilstrekkelig til at lek kunne oppstå
