Hannevikbukta, Kristiansand, er meget sterkt forurenset med klororganiske forbindelser og metaller.
Forurensningen er av en slik art at det er ønskelig å gjøre avbøtende tiltak. I forbindelse med bygging av ny E18-
trasè gjennom byen, har det vært vurdert å bruke overskudd av sandig masse til å dekke til sedimentene i
Hannevikbukta. Dette ville være et ”lavkostnadstiltak”. Et meget viktig spørsmål i den sammenheng er om det kan
gjennomføres uten at det blir vesentlig oppvirvling av forurenset bunnslam. En prøvetildekking har derfor blitt
gjennomført hvor en fallbunnslekter er blitt brukt for å deponere massene. Oppvirvlingen har blitt kvantifisert ved
hjelp av selvregistrerende instrumenter og ved analyse av vannprøver. Resultatene viser at denne måten å deponere
tildekkingsmassen på medførte liten oppvirvling. Sammenlignet med dagens direkte tilførsler av f.eks. nikkel og
dioksiner, ville en tildekking av sedimentene i hele Hannevikbukta (250 000 m2) medføre en oppvirvling som
utgjør mindre enn en ukes utslipp fra Falconbridge Nikkelverk A/S (hovedkilden for disse forbindelsene). Metoden
er derfor et aktuelt lavkostandstiltak mot forurensede sedimenter
