Problemstillingen for denne avhandlingen er: Hva er Tomas Tranströmers poetikk slik denne dels nedfelles i diktningen og dels fremgår av forfatterens egne ord i intervjuer, brev og annen prosa? Jeg spør helt enkelt: Hva er Tranströmers dikteriske prosjekt, og hvordan gjør han det?
I lys av problemstillingen er målet med avhandlingen å utforme en slags akademisk håndbok om forfatterskapet, dvs. å utforme og definere en inngangsport til Tranströmers poesi på en så poengtert og presis måte som mulig.
Min utgangshypotese er at det dikteriske prosjektet dypest sett springer ut av en inderlig sannhetsstreben hos dikteren. Det er sannheten om den mangslungne eksistensen dikteren søker å nå i og med sin sentrallyriske diktning. At det forholder seg slik, er det første jeg gir belegg for. Dernest redegjør jeg for Tranströmers sannhetsforståelse rent generelt. Hva mener han med sin bruk av begrepet sannhet? Etter mitt syn har han en dobbeltsidig sannhetsforståelse: Sannhet blir dels betraktet som overflatefenomen og dels som dybdefenomen. Sannheten på et overflatenivå er at tilværelsen er formet, strukturert og bestemt av ulike typer grenser, slik som grensen mellom subjekt og objekt f.eks.. På et dyperliggende nivå er sannheten en annen: Det som på overflaten virker grenseinndelt, hører egentlig sammen på en eller annen måte. Sannhet innebærer altså generelt sett enten eksistensielle grenser eller overskridelser av de samme grensene.
På bakgrunn av denne tosidige sannhetsforståelsen redegjør jeg i neste omgang for Tranströmers idémessige posisjon og verdensbilde. Et sentralt poeng her er å vise hvordan hans generelle sannhetsforståelse basert på begrepsparet grense-overskridelse preger hele hans virkelighetsforståelse for øvrig, om det så gjelder hans syn på religion, virkelighetens ontologi, tidsfenomenet, historien, mennesket, samfunnet eller kunsten.
Kort sammenfattet argumenterer jeg for øvrig for at Tranströmers idémessige posisjon er grunnleggende romantisk. Verdensbildet er så vel idealistisk som monistisk, organisk og panteistisk, forklarer jeg. Det romantiske preget er imidlertid oppveid og balansert med en realistisk saklighet som hører 1900-tallet til.
I siste del forsøker jeg å vise hvordan Tranströmers verdensbilde og idémessige posisjon blir omgjort til diktning. Jeg hevder her at Tranströmers diktning er preget av fem ulike poetisk grep som hver for seg og til sammen bidrar til å få frem hans monistiske, organiske og panteistiske verdensbilde
