Bakgrunn: Behandling for rusmisbruk i Norge er nå forankret i spesialisthelsetjenesten. Dette har medført et krav om at evidensbaserte og strukturerte metoder skal inkluderes i behandlingen for å utrede og diagnostisere pasientenes psykiske helse på like linje med andre typer pasienter. Bruk av psykologiske kartleggingsverktøy for å måle psykiske symptomer hos personer som også misbruker rusmidler viser seg å være problematisk når det gjelder testresultatenes pålitelighet. SCL-90-R er et slikt kartleggingsverktøy og blir i dag brukt på pasienter i DPS-ruspoliklinikk som indikator på psykisk lidelse. Det foreligger ingen empiriske studier av SCL-90-Rs egenskaper anvendt i en slik pasientpopulasjon.
Formål og problemstillinger: Redegjøring av problematikken knyttet til psykometrisk utredning av psykisk helse hos pasienter med rusmiddelproblematikk og hvordan SCL-90-R er oppbygd. Deretter undersøkes to empiriske problemstillinger: A) hvorvidt SCL-90-R er en reliabel og valid indikator på psykisk lidelse i en ruspoliklinisk pasientpopulasjon og B) gyldigheten av to kjente forklaringsmodeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykisk lidelse målt med SCL-90-R.
Metode: SCL-90-R-besvarelser fra 100 pasienter i DPS-ruspoliklinikk har blitt samlet inn og analysert. Indre konsistens og struktur i SCL-90-R blir undersøkt samt hvordan SCL-90-R samvarierer med andre mål på psykisk lidelse. Deretter blir hypoteser og forventninger knyttet til selvmedisineringsmodellen og skademodellen analysert for å undersøke gyldigheten til disse som forklaringsmodeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykisk lidelse målt med SCL-90-R.
Resultater: SCL-90-R er et reliabelt og valid mål på psykisk lidelse også i en ruspoliklinisk populasjon, dog en mer generell enn spesifikk indikator på psykisk lidelse. Skademodellen ser ut til å ha mest empirisk støtte i denne undersøkelsen som forklaringsmodell for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykisk lidelse
