Oppgaven har to hensikter. Den første er å analysere langsiktige virkninger for Norge av et permanent høyere avkastningskrav på internasjonale investeringer. Dette gjøres både analytisk innenfor en stilisert modell og ved bruk av numeriske beregninger ved hjelp av den generelle likevektsmodellen MSG6. Oppgaven vektlegger i første omgang tre direkte følger av en renteoppgang: 1) Høyere kapitalkostnader for bedriftene; 2) økte rente- og andre kapitalinntekter fra fordringer på utlandet; 3) en positiv substitusjonseffekt på arbeidstilbudet når økte statlige kapitalinntekter brukes til å senke arbeidsgiveravgiften i den grad handlingsregelen for budsjettpolitikken gir rom for dette. De numeriske beregningene demonstrerer at inntektseffekten dominerer bildet for Norge. Konkret vil en varig økning i den internasjonale renten og andre kapitalavkastningsrater på ett prosentpoeng øke netto nasjonalinntekten i faste priser med 12,4 % i 2050 relativt til referansebanen. Den tilsvarende økningen i privat konsum beregnes til 2,8 %, mens utbetalt konsumreallønn per time stiger med 4,0 % og sysselsettingen reduseres med 0,4 %. Analysen viser videre at tunge omstillinger er nødvendig for at økonomien skal tilpasses inntektsøkningen og det nye forbruksmønsteret. Særlig eksportorientert industri må nedjusteres kraftig. Skjermet sektor opplever på sin side en økning i aktivitetsnivået som følge av konsumoppgangen.
Den andre hensikten med oppgaven er å tallfeste bidragene til slutteffektene fra ulike generelle likevektsmekanismer. Dette gjøres ved å sammenlikne modellberegninger som forutsetter full generell likevekt i økonomien, med tilsvarende konsekvensanalyser i modellversjoner som neglisjerer flere likevektsmekanismer og koblinger mellom næringene. De numeriske beregningene viser at likevektseffekter er avgjørende for de endelige resultatene ved en renteøkning: For industrien og eksportorientert sektor er det særlig kravet om utenriksøkonomisk balanse som bidrar mye til de totale effektene. For skjermet sektor er konsekvensene av kryssløpseffekter også store. Derimot betyr ikke kravet om en begrenset tilgang på arbeidskraft mye for effektene ved et høyere internasjonalt kapitalavkastningskrav
