I denne studien belyses spørsmålet om holdninger til rovdyr er forankret i landskapsforståelser. Ti fokusgruppeintervjuer av folk i Trysil med ulik tilknytning til naturbruk og utmarksnæring. Hver fokusgruppe, bestående av 4 – 8 personer, ble valg på bakgrunn av generelle likheter som aldre, utdannelse/arbeid, bosted, friluftsinteresser samt tilknytning til primærnæring. Gruppene ble således analysert som grupper, ikke enkeltpersoner.
Den rovdyrberørte kommunen Trysil, har opplevd stor vekst i turistnæringen, samtidig som primærnæringen avvikles. Derav fokuserer jeg også på om slike endringer, som representerer endrede bruksmønster i naturen, har innvirkning på rovviltkonflikten. Spørsmålet mitt er derfor om holdninger til rovdyr er forankret i forståelse av landskap, og om opplevelse av endringer i landskap har innvirkning på rovviltkonflikten.
Studien utgjør en del av et større forskningsprosjekt, Rovvilt og samfunn II (RoSa II) tilknyttet Norsk institutt for naturforskning, der formålet har vært å belyse holdningsmønstre rettet mot de fire stor norske rovdyr; bjørn, gaupe, jerv og ulv.
Denne studien lan leses som en beskriver tre forskjellige forståelser av landskap som eksisterer samtidig. Ved å sammenligne fokusgruppene med hverandre, fant jeg at grupper av bønder, grendebeboere, skoleelever og industriarbeidere snakket mye om kulturlandskap. Hytteeiere fortalte gjerne om viddene, skogen og fjellene i Trysil, mens jegere snakket mye om ville dyr og jaktopplevelser. Ved å rendyrke tre former for tilegnelse av landskap, ”bruk”, ”tur” og ”jakt”, som gruppene jeg har intervjuet utøver, har jeg kommet fram til henholdsvis det tradisjonelle, det romantiske og det opplevelsesfokuserte blikket på landskap. Hvert landskapsblikk medfører bestemte syn på rovdyras plass, ved å frembringe idealer om det gode i landskap.
Hovedbudskapet her er at på basis av praksis i landskapet oppstår idealer om landskapet. Når praksiser i landskapet endres, for eksempel ved at tradisjonell utmarksnæring forvitrer til fordel for mer moderne turistnæringer, utfordres landskapsidealene. Ved å fokusere på hvordan folk forholder seg til landskap har jeg synliggjort at bakenfor rovviltkonflikten er det en dyp uro og skepsis over endrede måter å bruke landskapet på. Rovviltkonflikten kommer med andre ord til uttrykk som ved at endringer i bruksmønstre i landskapet truer idealer om hva landskapet bør være
