Normalarbeidsdagen : i utvikling eller avvikling?

Abstract

I denne oppgaven har jeg studert utviklingen av normalarbeidsdagen. Dette er et av flere tema som sorterer under den mer generelle debatten om «fleksibilisering i arbeidslivet». Normalarbeidsdagen forstås som arbeidstid mellom 07.00 og 17.00. Utviklingen av normalarbeidsdagen berører både organisering av bedriftenes produksjon og arbeidstakernes privatliv. Arbeidsgiverne mener normalarbeidsdagen låser for fleksibel bruk av arbeidskraften fordi arbeidstid utenom normalarbeidsdagen er belagt med store kostnader. Derfor har arbeidsgiverne, og da særlig NHO, argumentert for fleksibilisering av normalarbeidsdagen siden slutten av 1980-tallet. For å danne en forståelse av normalarbeidsdagens utvikling har jeg studert hvordan LO og NHO har håndtert dette spørsmålet på 1990-tallet. LO og NHO er viktige aktører i norsk arbeidsliv som ofte legger sterke føringer på utviklingen av ulike arbeidsvilkår. På dette nivået har det imidlertid vært liten utvikling av normalarbeidsdagen. Derfor har jeg også gjort en case-studie av to bransjer som har gått hver sin vei i utviklingen av arbeidstid. Mens bankbransjen har desentralisert og fleksibilisert normalarbeidsdagen i sin avtale, har bryggeribransjen tatt inn bestemmelser om normalarbeidsdag i sin avtale. Ved å studere hvordan de ulike resultatene henger sammen med trekk ved bransjene, kan vi få en mer generell forståelse av normalarbeidsdagens utvikling under bestemte vilkår. Beskrivelsene av normalarbeidsdagens utvikling i LO/NHO og casene utdypes ved hjelp av tre teoretiske perspektiver. Det er et forhandlingsperspektiv, et strategiperspektiv og et meningsperspektiv. Med disse tre perspektivene fanger jeg opp flere ulike aspekter ved utviklingen av normalarbeidsdagen. Forhandlingsperspektivet et opplagt viktig og tradisjonelt perspektiv da utviklingen av normalarbeidsdagen i stor grad foregår i forhandlinger. Her brukes teorier om bytte, institusjoner og kollektive handlinger. I strategiperspektivet fokuserer jeg på hvordan grunnleggende trekk ved partene legger føringer på deres strategier i de fleste enkeltsaker. Disse strategiene preger også synet på spørsmålet om arbeidstid. Meningsperspektivet er en mer utradisjonell, men ikke uviktig, tilnærming. Her forstås utviklingen av normalarbeidsdagen i lys av partenes presentasjon av den. Språklige metaforer, historier og påstander utgjør en versjon, eller virkelighetsbeskrivelse av normalarbeidsdagen. Ulike versjoner av normalarbeidsdagen «kjemper», i det aktører tar dem i bruk, om å være den rette versjonen. Dette er interessant fordi en eventuell endring i virkelighetsforståelsen kan føre til endringer i betingelsene for konkrete forhandlinger om arbeidstid