Foreldres fordeling av omsorgsarbeid i barnets første leveår : en analyse av sammehengene mellom diskurs, omsorgsarrangement, praksis og kompetanseutvikling
Temaet i denne oppgaven er foreldres fordeling av omsorgsarbeid i barnets første leveår. Problemstillingen i oppgaven dreier seg om hvilke diskurser mor og far forholder seg til i de begrunnelsene de gir om fordeling av permisjonstid det første året og hvordan diskursene avleires i praksis gjennom hverdagslivets omsorgsarbeid. Det blir også undersøkt om beslutningsprosessene kan bære preg av ulike typer forhandlinger. Det gir oppgaven et kjønnsperspektiv. Både mors og fars stemmer får komme frem, og gjennom dette tas det høyde for at foreldrene kan være uenige. Søkelyset på forhandlinger kan også gi et grunnlag for å si noe om eventuelle maktforhold mellom mor og far når omsorgen blir organisert på forskjellige måter. Er det slik at mødrene kommer i en maktposisjon når hun er den som tilbringer mesteparten av tiden med barnet det første året, og på hvilken måte kommer det i så fall til uttrykk? Relasjonelle sider ved fordelig av barneomsorg vil på denne måten også være gjenstand for utforsking. I kapittel 2 diskuteres det teoretiske grunnlaget for oppgaven. Først og fremst er det diskursanalyse som teori og metode som vies plass, og det diskuteres hvordan en slik analytisk innfallsvinkel kan bidra til å identifisere de ”hverdagsdiskursene” som foreldre knytter seg til når omsorgen for små barn skal organiseres. Videre vil det også bli presentert to ulike forståelser av forhandlingsbegrepet som kan sette oss på sporet av en kjønns- og maktdimensjon, mens Bråtens modellmaktteori vil presenteres som et redskap til å forstå hvordan slik makt kan oppstå og hvordan den kan opphøre. Metodevalg og fremgangsmåte er tema i kapittel 3. Studien benytter en kvalitativ metodisk tilnærming hvor det teoretiske perspektivet tar utgangspunkt i det som i sosiologien kalles fortolkende metode. Det empiriske grunnlaget er dannet gjennom semistrukturerte intervjuer og utvalget er hentet fra en mellomstor bydel i Oslo. Oppgavens metodedel viser hvordan den metodiske tilnærmingen har bidradd til å skaffe informasjon og kunnskap om de problemstillingene som reises, og hvordan prosessene inkluderte utfordringer når det gjaldt
praktisk gjennomføring av prosjektet og etiske dilemmaer med hensyn til bruk av metoder og forholdet til informantene. Det har blitt foretatt spesielle analytiske valg i oppgaven som dreier seg om kategorisering av materialet og hvordan de identifiserte diskursene skulle betegnes. I kapittel 4 redegjøres for disse valgene. Analysen presenteres i tre deler. I kapittel 5 er målet å identifisere de diskursene som brukes i begrunnelsene for valg av omsorgsarrangement i familier hvor mor tar ut hele den delbare permisjonen. I kapittel 6 vil jeg ha samme fokus, men da i forhold til de delingsorienterte familiene. I begge disse kapitlene rettes blikket mot i hvilken grad disse familien bedriver forhandlinger, og jeg forsøker å kartlegge hva slags forhandlinger det eventuelt kan dreie seg om. Temaene i kapittel 5 og kapittel 6 vil altså være en identifisering av typer av omsorgsarrangement, typer av diskurser og typer av forhandlinger og sammenhengen mellom disse. Kapittel 7 vil handle om omsorgspraksiser. Et hovedspørsmål vil være i hvilken grad det omsorgsarrangementet som er valgt har betydning for hvordan far yter omsorg i dagliglivet, og i hvilken grad diskursene som mor og far knytter seg til har betydning for denne praksisen. Det er i dette kapittelet analysen vil inkludere en maktdimensjon, og jeg vil studere kompetanseutvikling på omsorgsarbeid som grunnlag for makt. I kapittel 8 diskuteres resultatene fra analysen og det pekes på implikasjoner for videre forskning
