Etter flere år med sporadisk oppoisisjon mot det politiske systemet blusset konflikten om Nord-Irlands territoriale status opp igjen mot slutten av 1960-tallet. Situasjonen var så spent at Storbritannia måtte sette inn styrker for å stabilisere situasjonen. Etter et mislykket fredsinitiativ i 1973 lanserte den republikanske bevegelsen, bestående av Sinn Féin og IRA, sin Long War strategi mot Storbritannia. Denne gikk ut på å føre en langvarig utmattelseskrig mot britiske interesser, samtididg som Sinn Féin skulle drive politisk propaganda. I 1981 ble denne strategien justert i form av økt vektlegging av Sinn Féins rolle i kampen for et forent Irland. Den nye Ballot box & Armalite strategien åpnet nemlig for at SF kunne ta ibruk mandatene partiet vant i lokale valg. I 1986 ble strategien ytterligerer justert i form av en reell sidestilling av Sinn Féins og IRAs rolle i kampen mot Storbritannia. Dette ble mulig da bevegelsen også tillot sine medlemmer å ta ibruk mandater SF vant i valget til den irske nasjonalforsamlingen (Dáil). 1986-vedtaket fikk en vesentlig betydning for utviklingen i den republikankse bevegelsen og i Nord-Irland generelt. Med et videre politisk mandat innledet SF politiske samtaler med det største nasjonalistiske partiet, SDLP, og sammen redegjorde disse for sine synspunkter for den britiske og den irske regjeringen. Disse samtalene, sammen med SFs frykt for politisk isolasjon, bevegelsens økte forståelse over svakthetene ved tidligere strategier, og en fastlåst militær situasjon førte til at IRA i 1994 erklærte en ensidig våpenhvile.
Denne oppgaven tar for seg den republikanske bevegelsens strategiske tilnærming til Nord-Irland konflikten under Ballot box & Armalite-strategien, fra 1981-1994, og retter kritiske spørsmål til hva bevegelsen oppnådde ved bruk av trusler og militære aksjoner mot Storbritannia. Mer spesifikt foretas en trusselanalyse basert på Jon Hovis (1998) teoretiske betingelser for effektive trusler.
Oppgaven søker å sannsynliggjøre at Hovis betingelser om klarhet og troverdighet var oppfylt, men at de tre resterende betingelsene om relevans, alvorlighet og fullstendighet hadde fundamentale svakheter heftet ved seg
