Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i fjordens vannmasser i år 2000. Fjordens dypvannsfornyelse og oksygenforhold beskrives og overflatevannets kvalitet sommeren 2000 blir bedømt ut fra siktedyp, planteplankton og næringssalter. Fra strandsonen redegjøres for resultatene fra undersøkelser av fem fastsittende tangarters relative forekomst i 1988-20 og dette sammenlignes med tilsvarende undersøkelser de siste 20 årene. Fangster i strandnottrekk blir beskrevet, undersøkelser som går tilbake til 1930-tallet. Observasjoner fra Indre Oslofjords Fiskerlag som er av interesse for fjordmiljøet blir omtalt. Undersøkelser av dyr som lever på og nær bunn (bl.a. reker) fra høsten 2000 blir sammenlignet med tilsvarende observasjoner fra 40 år tilbake. Det gis også et kort sammendrag av en undersøkelse av parasitter og sykdomsfremkallende bakterier på fisk i fjorden. fjorden. Flere av undersøkelsene viser en positiv utvikling i fjorden i tiden etter at rensetiltak er blitt gjennomført. Dette gjelder fjordens overflatelag og strandsone som har blitt klart bedre. I de dypere vannlagene er har det vært en positiv utvikling av dyr som lever på og nær bunn (bl.a. forekomsten av reker i Vestfjorden), sammenfallende med noe bedre oksygenforhold, men for midtre Vestfjord var forholdene i 2000 igjen dårligere. Forekomsten av parasitter og sykdomsfremkallende bakterier på fisk i indre Oslofjord er ikke slik at de utgjør noen som helst fare for konsument eller for fisken selv. konsument eller for fisken selv. Imidlertid er det også mindre positive tegn i dypvannet og dette gjelder spesielt meget dårlige oksygenforhold i Bunnefjorden på 1990-tallet. At forholdene her ikke har blitt bedre skyldes sannsynligvis i stor grad ugunstige klimatiske forhold. Oksygenforbruket i fjorden er mindre i dag enn tidligere (1970-tallet)
