Interne væpnede konflikter utgjør en trussel mot menneskers liv og helse og mot økonomisk og sosial utvikling i mange deler av verden. I 2000 foregikk det 33 væpnede konflikter i 27 ulike land i verden, og i 12 av disse ble mer enn 1000 mennesker drept. 31 av konfliktene var interne. Årsakene bak væpnede konflikter er mange og sammensatte. Hovedhensikten med denne oppgaven er å undersøke om det er empirisk hold i de mange påstandene om at demografiske faktorer påvirker risikoen for intern konflikt.
Oppgaven tar for seg to ulike typer befolkningspress. Den første er såkalt ny-malthusiansk befolkningspress. Ny-malthusianere ser på befolkningsvekst som en kilde til knapphet på naturressurser, og antar at når ressursgrunnlaget utpines skapes det et grunnlag for voldelig konflikt om ressurskontroll mellom grupper. En av de viktigste bidragsyterne i debatten om befolkning, miljø og konflikt har vært Thomas Homer-Dixon, og denne delen av oppgaven har som utgangspunkt å teste hans hypoteser. Den andre typen befolkningspress som behandles i oppgaven er forekomsten av ungdomsbølger. Dette perspektivet er ikke knyttet til knapphet på naturressurser, men til press på sosiale institusjoner som arbeidsmarked og utdanningsinstitusjoner.
Befolkningspresshypotesene som utledes fra disse to perspektivene testes i oppgaven i en multivariat statistisk modell som inkluderer alle verdens land og avhengige områder over perioden fra 1950 til 2000. Modellen har et såkalt landår oppsett som tillater forklaringsvariablene å variere for hvert enkelt land over tid. Hovedhensikten med en slik modell er å se om befolkningspress aggregert på landnivå gir seg utslag i en økt konfliktrisiko. Ny-malthusiansk befolkningspress forsøkes målt gjennom indikatorer for befolkningsvekst, befolkningstetthet, samspill mellom befolkningsvekst og tetthet samt store flyktningebefolkninger. Ungdomsbølger defineres som andelen mellom 15 og 24 år av den totale voksne befolkningen i et land. Modellen inkluderer også kontrollvariable som antas å ha stor forklaringskraft for konfliktutsatthet, som utviklingsnivå og grad av demokrati.
Hovedfunnene i oppgaven er at ny-malthusianske former for befolkningspress ikke ser ut til å øke risikoen for intern væpnet konflikt. Tvert imot er det indikasjoner på at land som har høy befolkningstetthet har en noe lavere konfliktrisiko, alle andre forhold likt. Dette støtter en hypotese som er mer i retning av teoriene til Ester Boserup, som hevder at land som opplever et press på naturressursene tvinges til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Dette antas å lede til økonomisk utvikling og dermed også til redusert konfliktrisiko. Oppgaven finner dessuten svært robuste indikasjoner på at store ungdomsbølger øker risikoen for intern væpnet konflikt, og også noen indikasjoner på at effekten av ungdomsbølger på konflikt avhenger av økonomiske forhold
