Utsending av arbeidstakere over landegrensene i EØS i regi av utsendingsdirektivet (Directive 96/71/EC of 16 December 1996 concerning the posting of workers in the framework of the provision of services) og EØS-avtalens regler om fri bevegelse av tjenester har vært et omdiskutert tema i flere år. Herunder har rettstilstanden på området skapt bekymring for økt sosial dumping. Avhandlingens hovedproblemstilling er i hvilken grad disse reglene begrenser hva som kan utgjøre minstelønn for utsendte arbeidstakere i Norge. Dette inkluderer for det første hvilke grenser som kan utledes av utsendingsdirektivet for definisjonen av minstelønn. For det andre drøftes det i hvilken grad EØS-avtalens art. 36 kommer til anvendelse for hva som kan utgjøre minstelønn for utsendte arbeidstakere. Under forutsetning av at art. 36 har anvendelse, drøftes hvilke grenser denne medfører for hva som kan utgjøre minstelønn. På bakgrunn av gjennomgangen presenteres en konklusjon som går ut på at de EØS-rettslige grensene for dette kan synes å være mindre restriktive enn det noen har antatt
