Personlig frihet og respekt for individets integritet og verdighet anses i dag som grunnleggende rettigheter i vårt samfunn, herunder også i arbeidsforhold. Arbeidstaker har med dette rett til å ivareta sin egenart og gi uttrykk for sin overbevisning i tråd med sin verdimessige, trosmessige og kulturelle identitet. Samtidig har arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett vid adgang til å ensidig lede og organisere virksomheten og dermed begrense arbeidstakers frihet. Nyhetsbildet viser at et stadig sterkere fokus på individuelle rettigheter, samt sosiale mediers offentliggjøring av det private, medfører nye utfordringer i arbeidslivet. Var det drosjesjåførens rett å stanse på E6 for å be når det førte til at BI-professoren mistet flyet? Hva med selgeren som ble sagt opp fordi hun blogget om arbeidsplassen, eller læreren som ble suspendert etter å ha gitt til kjenne sitt ståsted og dermed sympati med terrorhandlingen 22. juli 2011? Debatten om bruk av religiøst hodeplagg og særlig hijab i arbeidslivet har pågått en stund, og problemstillingen er fortsatt aktuell. Nylig ble også bruk av det religiøse plagget niqab aktualisert. - Kan for eksempel førskolelæreren på grunn av sin overbevisning kreve å få bruke niqab på jobb?
Målet med avhandlingen er - med disse utvalgte problemstillinger - å finne ut hva integritetsvernet i arbeidsforhold inneholder, på hvilken måte arbeidstakers styringsrett setter grenser for integritetsvernet, og i noen tilfeller må vike for den. Videre vil det knyttes bemerkninger til hvorvidt det rettslige vernet i dag gir arbeidstaker reell og tilstrekkelig beskyttelse. Interesseavveiningen mellom arbeidsgivers og arbeidstakers behov er sentral i oppgaven. Den omfatter både saklighetskravet i arbeidsretten og forholdsmessighetsvurderingen etter EMK, og avgjør ofte utfallet i grensetilfeller
