Problemstilling: Hvordan beskriver mennesker som er rammet av hjerneslag situasjoner/kilder som fremmer hvile og situasjoner som fører til ikke-hvile, med hovedfokus på hvileperspektivet?
Formål: Formålet er å beskrive og forstå mennesker med hjerneslag sine egne erfaringer med situasjoner eller kilder som fremmer hvile. Jeg har også ønsket å se hvordan intervjupersonene beskriver situasjoner som skaper ”en tilstand av ikke-hvile”. Det er nyttig å vite noe om dette for å kunne avskjerme fra noe av det som skaper ikke-hvile og hjelpe slagpasienten til å leve et liv i balanse mellom det som gir og tar krefter.
Metode: Jeg velger å bruke et fenomenologisk design. For å få svar på mine forskningsspørsmål, ønsker jeg å bruke det kvalitative forskingsintervjuet som metode. Åtte personer med hjerneslag har bidratt i studien. Mitt materiale vil være overveiende empiristyrt.
Litteratur og teoretisk forankring: For å forstå den samfunnsmessige kontekst intervjupersonene lever i, har jeg benyttet meg av populærvitenskapelig litteratur som beskriver samfunnsendringer de siste tiår og hva som preger den tiden vi lever i her i Vesten. For bedre å forstå hva som fremmer eller hemmer hvile hos mennesker med hjerneslag har jeg valgt å plassere meg innenfor en fenomenologisk teoriramme.
Resultater/konklusjon: Undersøkelsen viser at mange personer med hjerneslag strever med sin identitet. Situasjoner der personen blir anerkjent for den han/hun er, har en mulighet i seg for at den enkelte kan kjenne hvile. Det motsatte, hvis personen ikke blir sett og anerkjent for den de er, vil dette lett føre dem inn i ”en tilstand av ikke-hvile”. Mange vektlegger betydningen av det gode, støttende fellesskapet. Tid og rom til refleksjon er viktig, dette kan skape ytterligere hvile. Ny mening til livet for de som finner den, kan gi ny livsgnist og nye krefter.
Passelig mengde utfordringer i forhold til de ressurser man er i besittelse av, er også brakt på banen. Å være mer vár livsrytmen i livet, er også kommet fram i intervjuene, for eksempel det å ikke ta med seg jobben hjem og det å ta seg fri i helgene. Hvis intervjupersonene ikke tar hensyn til dette blir de lett ført inn i ”en tilstand av ikke-hvile”. Det å lære seg ”å leve i nuet” er også et tema som er kommet fram i studien, likedan betydningen av takknemlighet og frihet fra bekymring og tvang. Dette er med å fremme hvile.
Flere av intervjupersonene nevner natur, det å komme avsides, og kunstens mange utrykk som kilder til hvile. Musikklytting har fått et ekstra fokus. Det var mange som brakte det på banen. Intervjupersonene ser på musikklyttingen som en god kilde til å finne hvile.
Flere av intervjupersonene er opptatt av å ha en åndelig dimensjon i livet. De som uttaler seg om dette emnet, gir utrykk for at dette gir en indre ro.
Ved å lytte til den enkelte pasient med hjerneslag om hva hvile betyr i deres liv, vil helsepersonell kunne få en forståelse for hva som skaper hvile. Det at helsepersonell får innsikt i dette, kan få implikasjoner for terapeutisk praksis. Dette kan bety at pasienter med hjerneslag får en bedret helse. I denne studien vektlegges viktigheten av at det blant annet legges til rette for rolige, harmoniske omgivelser, tilgang til natur og kultur og et anerkjennende miljø. Det bør også gis mulighet for at pasienten kan ta opp eksistensielle spørsmål. Det er viktig med en fokusering som rommer hele personen og dens omverden, slik at den som er rammet av sykdom, kan hjelpes fram i mot en mer hjemlig væren-i-verden (Svenaeus 2005)
