Bakgrunn: Polyfarmasi, multimorbiditet og endringer i farmakokinetikk og farmakodynamikk gjør geriatriske pasienter spesielt utsatt for legemiddelinteraksjoner.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å studere forekomst og alvorlighet av legemiddelinteraksjoner på en akuttgeriatrisk sengepost. Samtidig var det å kartlegge mulige årsakssammenhenger mellom interaksjoner og sykehusinnleggelser, samt å undersøke i hvilken grad tverrfaglig samarbeid mellom farmasøyt og lege kan bidra til å unngå ugunstige interaksjoner hos eldre pasienter.
Metode: Studien ble utført ved akuttgeriatrisk sengepost, Oslo universitetssykehus, Ullevål, over en periode på fire måneder. Potensielle legemiddelinteraksjoner ved innleggelse og under sykehusopphold ble identifisert ved bruk av søkedatabasene DRUID (www.interaksjoner.no) og SFINX (www.janusinfo.se). Legemiddelinteraksjoner identifisert som ’bør unngås’ eller ’ta forholdsregler’ ble rutinemessig diskutert med legene på previsitt, og legenes videre håndtering av interaksjoner ble registrert. Etter datainnsamlingsperioden ble sannsynligheten for at de påviste interaksjonene var koblet til innleggelse vurdert av den tverrfaglige prosjektgruppen.
Resultater: Totalt 126 pasienter ble inkludert. Legemiddelinteraksjoner klassifisert som ’bør unngås’(n=13) eller ’ta forholdsregler’(n=232) ble identifisert hos 60 pasienter (47,6 %) ved innkomst, og 50 pasienter (39,7 %) fikk påført nye interaksjoner av denne typen etter innleggelse. I 38 av tilfellene (15,5 %) medførte dette endringer i medikamentregimet: Seponering (n=21; 8,6 %), dosejustering (n=12; 4,9 %), bytte av legemiddel (n=3; 1,2 %) eller nytt legemiddel (n=2; 0,8 %). Det ble vurdert som ’mulig’ at 30 pasienter (23,8%) hadde interaksjoner som kunne være koblet mot innleggelsesårsak.
Konklusjon: Det ble observert høy forekomst av legemiddelinteraksjoner hos de akuttgeriatriske pasientene, og for om lag en fjerdedel av pasientene ble sammenheng mellom interaksjon(er) og innleggelse vurdert som ’mulig’. I om lag 15 % av tilfellene resulterte farmasøytisk intervensjon i endringstiltak for å unngå interaksjonsrisiko. Denne studien illustrerer derfor viktigheten av å fokusere på legemiddelinteraksjoner med en tverrfaglig tilnærming hos geriatriske pasienter for å unngå bivirkninger eller mangelfull effekt
