Temaet i denne masterutredningen er fastsettelsen av pensjonsforutsetninger blant norske
børsnoterte selskaper. Formålet er å undersøke om de de fastsatte forutsetningene har en
sammenheng med selskapers karakteristika.
Reviderte IAS19 som hadde virkning fra 01.01.2013 fjernet muligheten for å utsette
regnskapsføringen av estimatavvik som oppstår som følger av endringer i
pensjonsforutsetningene. Dette estimatavviket gir informasjon om hvordan selskaper har
truffet med sine forutsetninger.
Det blir gjennomført statistisk testing for å undersøke om det foreligger sammenhenger
mellom fastsatte pensjonsforutsetninger og tre karakteristika ved selskapet. De tre
karakteristikaene er egenkapitalfinansiering, synlighet og lønnsomhet. Testingen blir gjort ved
bruk av regresjonsmodeller.
Utredningen finner statistisk signifikant sammenheng mellom selskapenes lønnsomhet og
fastsatte pensjonsforutsetninger. Sammenhengen tilsier at selskaper med lav lønnsomhet setter
forutsetninger som medfører en lavere pensjonsforpliktelse enn selskaper med høyere
lønnsomhet. Det blir ikke funnet statistisk signifikante sammenhenger mellom selskapers
egenkapitalfinansiering og fastsatte pensjonsforutsetninger. Heller ikke selskapers synlighet
og fastsatte pensjonsforutsetninger viser statistisk signifikant samvariasjon.
Det blir funnet statistiske forskjeller mellom årene 2012 og 2013. Dette skyldes blant annet
innføring av ny dødelighetstabell i 2013 som gir negative estimatavvik.
I denne utredningen konkluderes det kun på at det foreligger en statistisk signifikant
sammenheng mellom selskapers lønnsomhet og fastsatte pensjonsforutsetninger. Årsaken til
denne samvariasjonen forsøker oppgaven ikke å konkludere på
