Notatet er en gjennomgangen av Hägerstrands tidsgeografi. Notatet viser at Hägerstrand
gjennom tidsgeografien klarte å utvikle en tilnærming som koplet situasjonsvitenskapenes
romlige og tidsmessige perspektiver på en mer håndfast måte enn før. Han klarte også å
etablere et empirisk forskningprogram som etterhvert ble kritisert. Kjernen i kritikken har implisitt vært rettet mot Hägerstrands lovformulering om at adferdsregler kan gis en "fysisk" form i betydningen romlig lokalisering, arealutbredelse, og varighet i tid. Dette notatet gir kritikerne medhold i at Hägerstrands tidsgeografi preges av romlig separatisme, og argumenterer for at tidsgeografien må revitaliseres i en mer relasjonell og samfunnsvitenskapelig utgave
