Master's thesis in Change managementSammendrag
Denne oppgaven, skrevet høsten 2019, undersøker bøndenes opplevelse av tørkesommeren 2018. Opplevde de den som en krise? Hva var konsekvensene for dem og driften av gården? Og har de satt i verk tiltak for å tilpasse seg en framtid med stadig mer ekstremvær?
Mine intervjuer med et utvalg bønder i Randaberg kommune var informative i den forstand at de villig vekk delte med sine opplevelser og erfaringer. Jeg så for meg at de kanskje ville være noe skeptiske til å bli med et slikt prosjekt. Jeg sendte på forhånd ut et informasjonsskriv som belyste temaet for oppgaven, samt hva jeg var ute etter å finne, og jeg fortalte kort om meg selv. Da fikk informantene tid til å tenke på om dette var noe de ville være med på eller ikke. Kanskje er flere engasjert i klima- og værdebatter enn hva jeg var klar over, men responsen var veldig bra.
I mine intervjuer møtte jeg mennesker som ikke er usårbare. Bønder er sin egen sjef og har mange ulike roller, de er sterke og hardføre, er mye ute, og tåler en støyt. Men bak fasaden kunne det skimtes at yrket de har valgt også kan være veldig tungt, bekymringsfullt, og til tider ensomt, samtidig som noen ikke ville byttet yrke for noe som helst annet.
Jeg hadde i utgangspunktet en oppfatning om at bøndene ville oppleve tørkesommeren 2018 som en krise for seg og bruket. Både medieoppslag og annen informasjon var med på å forme denne oppfatningen. Jeg tok derfor utgangspunkt i teori om kriser, krisehåndtering og kriseledelse, og antok at dette ville være relevante verktøy for å belyse og forstå bøndenes responser på tørkesommeren.
Funnene jeg kom frem til viser imidlertid at opplevelsen av krise ikke var dekkende for de aktuelle informantene i Randaberg kommune. Seks av syv opplevde ikke tørken som en krise, noen opplevde det som krise per definisjon, men ikke personlig rammet. Samtidig kunne det blitt en mer omfattende krise dersom det samme været hadde vedvart lenger, og regnet ikke hadde kommet da det kom. Flere av informantene nevner at vått vær oppleves mye verre, og får mer negative konsekvenser, både for drift, humør og økonomi. Flere henviste til den våte sommeren 2017 som en langt mer krevende sommer enn sommeren 2018.
Kanskje har media vært med på å prege mitt inntrykk av krisen i norsk landbruk sommeren 2018, og at den også sannsynligvis ville være gjeldende i Randaberg kommune. Kanskje har Randaberg kommune som jordbrukskommune noen særtrekk, som gjør at de slapp billigere unna det verste. Dette blir diskutert mot slutten av oppgaven.
Tiltak som grøfting, kummer og leding av overflatevann blir nevnt av flere som tiltak mot ekstrem vått vær. Når det kommer til tørken i fjor var tiltakene primært importering av fôr, planter, og å investere i vanningsanlegg. Mange opplevde da økonomiske konsekvenser, samtidig som det ble lagt ned mye mer arbeid og tid den sommeren en beregnet. Samtidig har de fleste lært seg at en får ta det som kommer, når det kommer, og ta en dag om gangen. Tillærte ferdigheter gjennom generasjoner, og at en ikke kan gjøre så mye med været, går igjen.
Det er flere som mener at mer ekstremvær er forårsaket av klimaendringer, og at været har endret seg, men hva dette skyldes, og om det er menneskeskapt eller naturlige endringer, er det ulike meninger om blant bøndene. Men valget mitt av teori om kriseledelse, og teorier om kriser ville ikke falle helt på plass, når informantene ikke selv opplevde den aktuelle sommeren som en krise. Kanskje på noen punkter i teorien ville det blitt definert som en krise, men det ble ikke opplevd krise for de fleste. Sommeren 2017 med ekstremt vått vær, ble derimot trukket frem av flere som en opplevd krise, og følelse av motløshet. Noen gav uttrykk for at det er vanskelig å ta alle beslutninger alene, men rådfører seg som regel med andre før en tar et valg. Samtidig har det vært mange ulike somrer gjennom tidene, så mange kan ha fordel av tidligere erfaring. Oppgaven har vært spennende, og lærerik, selv om funnene jeg kom frem til var noe overraskende
