Master's thesis in Health and social sciencesAnsatte ved lukkede fengsler har i utøvelsen av sitt arbeid fokus på sikkerheten til både ansatte og innsatte. De skal i sin arbeidsdag forholde seg til individer som har begått alvorlige forbrytelser, og som samfunnet og enkeltindivider har behov for skjerming fra. Uavhengig av hva de innsatte er dømt for jobber de ansatte mot rehabilitering og endring i samarbeid med den innsatte. Dette arbeidet vil på mange måter være like viktig som det umiddelbare sikkerhetsperspektivet i hverdagen. Gode relasjoner mellom innsatt og betjent vil ha positiv effekt i forhold til sikkert ved at konfliktnivået blir lavere.
Studien handler om kvinnelige innsattes opplevelse av kontakt med kontaktbetjent under soningen ved lukket fengsel, og ser på hvordan denne kontakten påvirker kvinnenes hverdag i fengsel. Kvinner er en minoritet i Kriminalomsorgens systemer, og soner i stor grad under regimer som er bygget av og for menn. Det er behov for økt kunnskap om kvinnelige innsatte og deres særegne behov.
Det er gjort en kvalitativ studie basert på seks semistrukturerte forskningsintervjuer av kvinnelige innsatte ved lukket fengsel.
Materialet er transkribert i sin helhet og det er deretter gjort en fenomenologisk analyse inspirert av Malterud.
Studien viser at kvinnene hadde en forventning til at kontaktbetjenten skulle bidra med praktiske gjøremål og informasjon. De opplevde ikke at kontaktbetjentordningen sikret at det ble skapt en kontakt mellom innsatt og kontaktbetjent. Kvinnene uttaler at de har formeninger om hva som påvirker relasjonen og det viktigste var kontaktbetjentens tilstedeværelse. De som hadde god kontakt med sin kontaktbetjent opplevde det som en positiv faktor i hverdagen.
Studien gav en pekepinn om hva kvinnene ønsket og savnet i forhold til kontaktbetjentordningen, og en kan håpe at dette kan være et videre bidrag til å bedre kvinnelige innsattes soningsforhold
