Master's thesis in Risk management and societal safetyI denne oppgaven undersøkes det nærmere hva to innflytelsesrike olje- og gassprodusenter, Statoil og Total, definerer som sin rolle i bærekraftig utvikling i energisektoren. Det er blitt benyttet en eksplorativ, abduktiv forskningsstrategi for å kartlegge disse aktørenes rammeforståelse av bærekraftig utvikling i praksis. Bærekraftig utvikling er et komplekst normativt begrep hvor det hersker uenighet om hvordan man skal prioritere innbyrdes, til dels motstridende hensyn. I denne anledning sammenlignes disse to olje- og gassprodusentenes rammeforståelse med to overordnede diskurser eller perspektiv som kan sies å representere hovedkonfliktlinjene i forhold til å operasjonalisere bærekraftig utvikling som begrep i energisektoren i dag. Hensikten er å nyansere olje- og gassprodusentenes rammeforståelse og fremheve hvilke utviklingsveier som eksisterer i energisektoren, enten hvor fossile brensler fortsetter å være de dominerende energikilder i verdens energietterspørsel, eller hvor fornybare energikilder ender opp med å ha den største andelen. Poenget er som oppgaven illustrerer at uansett hvilken vei man velger, er minstekravet innen bærekraftig utvikling at man opprettholder det kravet til fysisk bærekraft som kan sies å ha blitt operasjonalisert gjennom 2-gradersmålet.
Både Statoil og Total satser på tiltak som energieffektivisering, utvikling av fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring for å gjøre virksomheten mer bærekraftig i klimamessig forstand. Likevel gir de uttrykk for et syn der verden i flere tiår fremover kommer til å være avhengig av fossile brensler som de primære energikilder i den globale energimiksen, og planlegger ut fra dette å eskalere sin olje- og gassproduksjon. Uten utbredt anvendelse av karbonfangst og -lagring vil man imidlertid ikke kunne imøtekomme 2-gradersmålet etter et slikt scenario. Grunnet usikkerheten knyttet til utviklingen av denne teknologien, gir olje- og gassprodusentene uttrykk for et syn der en temperaturøkning som overstiger 2-gradersmålet er det mest realistiske. Fremtiden er imidlertid ikke gitt og som denne oppgaven illustrerer, er det mulig å nå 2-gradersmålet, men det krever betydelig internasjonal politisk innsats og omfattende endringer i vårt nåværende energisystem
