Hvordan kan samtale om seksualitet inngå som en integrert del av sykepleien til pasienter som har gjennomgått gynekologisk kreft?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Om lag 1500 kvinner blir diagnostisert med gynekologisk kreft hvert år i Norge. Flere lever med plager og senkomplikasjoner som følge av gynekologisk kreft og behandlingen av den. Pasienter ønsker et større fokus rundt emnet og etterlyser informasjon om kreft og behandlingens påvirkning på den seksuelle helsen. Helsepersonell har et lovpålagt ansvar å ivareta pasientenes helhetlige behov, men til tross for denne plikten viser det seg at dette sjeldent blir gjort. I denne studien ønsker vi å undersøke hva som gjør at sykepleierne ikke tar opp temaet i møtet med pasienter med gynekologisk kreft. Hensikt Hensikten med oppgaven er å få en dypere forståelse for dagens praksis når det gjelder samtalen om seksualitet i møte med pasienter med gynekologisk kreft. Vi ønsker med dette å få frem hva som må til for at pasienten skal oppleve å bli møtt av sykepleiere som ivaretar denne funksjonen. Metode For å besvare vår oppgave har vi benyttet oss av litteraturstudie som metode. Resultatene fra de valgte forskningsartiklene, relevant faglitteratur og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen i vår bacheloroppgave. Resultater Resultatene fra de utvalgte studiene viser at sykepleierne er usikre på hvem som har ansvaret for å snakke med pasienter om seksuelle problemer. De trekker frem mangel på ansvarsavklaring, dårlig tilrettelagte fasiliteter for å kunne gjennomføre samtalen uforstyrret, og mangel på tid. I tillegg rapporteres det om mangel på kunnskap, utdanning og erfaring som gjør sykepleierne usikre. Vi mener derfor at sykepleierne har behov for bedre rutiner, økt kunnskap, trygghet og bevisstgjøring for egne holdninger og tanker i møte med pasientgruppen