Utviklende opplæring i matematikk er en undervisningsmetode med opprinnelse fra Russland og er en relativt ny undervisningsmetode i Norge. I denne masteroppgaven skal en undervisningsøkt med utviklende opplæring i matematikk studeres og forskningsspørsmålet som skal besvares er: «Hvilke undervisningsrutiner kan identifiseres i en undervisningsøkt med utviklende opplæring i matematikk, og hvilke muligheter for læring tilrettelegger disse for elevene?»
Gjennom historien har det blitt produsert utallige læringsteorier av psykologer og pedagoger over hele verden. Det å si noe konkret om elevers læring, har vist seg å være en utrolig kompleks oppgave, noe som gjenspeiler seg i antall forskningsartikler som forsøker å svare på dette. En adskillig lettere oppgave er å si noe om hvilke muligheter for læring elevene har fått. Ved å studere og analysere diskursen mellom lærer og elever i en undervisningsøkt hvor det praktiseres utviklende opplæring i matematikk, har jeg identifisert flere undervisningsrutiner. Ved å bruke et analytisk verktøy har disse undervisningsrutinene blitt vurdert til å fremme enten ritualaktiverende muligheter for læring eller eksplorativnødvendige muligheter for læring.
Totalt ble fem ulike undervisningsrutiner identifisert og lærerens gjennomføring av disse rutinene hadde betydning for hvilke muligheter for læring de fremmet. En undervisningsrutine tilrettela for eksplorativnødvendige muligheter for læring, mens de resterende fire undervisningsrutinene tilrettela for ritualaktiverende muligheter for læring. En annen tilsynelatende viktig faktor var hvilke oppgaver læreren brukte i undervisningsøkten. Oppgaver som i utgangspunktet var eksplorative var lettere å jobbe utforskende med, enn oppgaver som i utgangspunktet var rituelle
