Det hele startet med frykt for hva som kunne skje alene på vakt på et publikumsmottak. Det fantes ingen rutiner for håndtering av hendelser eller beredskapsplan. Det var ikke gjort noen risikoanalyser, ingen opplæring/øvelser i forhold til sikkerhet.
Toppledelsen hovedansvar for sikkerhet i sin virksomhet.
Problemstilling: «Hvordan opplever de i den skarpe ende at beredskap, opplæring, øvelser og hendelser blir ivaretatt i sin organisasjon?»
Mål med dette studiet var et ønsket om å spørre alle ansatte, alle i den skarpe ende, om hvordan de opplever at beredskap, sikkerhet, opplæring og trening etc. blir ivaretatt hos dem. Det ble sendt ut en spørreundersøkelse. I tillegg har Tilsynsmyndighet blitt intervjuet. Studiet er gjennomført med metodetriangulering.
Teori for beredskap har vært grunnsteinen for dette studiet. I tillegg til lovverket, og da hovedsakelig interkontrollforskriften (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2017).
Spørreundersøkelsen bekreftet bekymring for sikkerheten til de i den skarpe ende, respondentene, altså «alle» ansatte i virksomheter i Norge:
• Beredskapsplan: ca 50% visste hvor den var
• Bidra til Risikoanalyse/Beredskapsplan: 30% har aldri bidratt
• Delta på jevnlig på kurs/øvelse: 20% har aldri deltatt på kurs, 30% har aldri deltatt på øvelse
• Evaluere: 20% har aldri fått evaluere kurs, 20% har aldri fått evaluere øvelse, 31% har aldri fått evaluere en hendelse
• Avvik: 31% vet ikke om det finnes avvikssystem i organisasjonen. De som vet at det finnes, så har kun 67% som har fått opplæring i det.
Tilsynsmyndighet melder om noenlunde lik oppfatning som respondentene.
Anbefaler at myndighet må på banen med opplæring av toppledelsen i forhold til deres ansvar. Lag til standarder/malverk for beredskapsplan og for kvalitetssystem. Men også at det sette strengere krav til lederne. Kanskje for å ha topplederstilling i Norge så må man sertifiseres i sikkerhet? Kanskje Tilsynsmyndighet bør gi oftere bøter når de registrerer avvik hos bedrifter? I tillegg anbefales det rapportering på beredskap til myndighetene gjøres sammen med skattemeldingen.
Oppsummert, for de i den skarpe ende handler det ikke om hvem som har ansvar, for dem er sikkerheten viktigst. Og de melder at sikkerhet ikke blir prioritet i norske bedrifter i dag.It all started with fear of what could happen alone on duty at a public reception. There were no routines for handling incidents or a contingency plan. There had been no risk analyses, no training/exercises in relation to safety.
The top management has the main responsibility for safety in its operations.
Problem statement: "How do the sharp end experience that preparedness, training, exercises and incidents are taken care of in their organization?"
The aim of this study was to ask all employees, all in the sharp end, about how they feel that preparedness, safety, training and training etc. are taken care of in their company. A survey was sent out. In addition, the Supervisory Authority has been interviewed. The study has been carried out with method triangulation.
Preparedness theory has been the cornerstone of this study. In addition to the legislation, and then mainly the “Internkontroll-forskriften” (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2017).
The survey confirmed concern for the safety of those at the sharp end, the respondents, i.e. "all" employees in businesses in Norway:
• Contingency plan: about 50% knew where it was
• Contribute to Risk Analysis/Contingency Plan: 30% have never contributed
• Regularly attend courses/exercises: 20% have never attended a course, 30% have never participated in an exercise
• Evaluate: 20% have never been allowed to evaluate a course, 20% have never been allowed to evaluate an exercise, 31% have never been allowed to evaluate an event
• Deviations: 31% do not know if there is a deviation system in the organization. Of those who know it exists, only 67% have received training in it.
The supervisory authority reports roughly the same opinion as the respondents.
Recommend that the authorities must get on board with training of top management in relation to their responsibilities. Create standards/templates for the emergency plan and for the quality system. But also that to put stricter requirements for top managers. Perhaps in order to have a top management position in Norway, one must be certified in security? Perhaps the Supervisory Authority should issue fines more often when they register non-compliance with companies? In addition, it is recommended that emergency reporting to the authorities is done together with the tax return.
In summary, for those at the sharp end it is not about who is responsible, for them safety is most important. And they report that safety is not a priority in Norwegian companies today
