Denne bacheloroppgåva undersøkjer potensialet for geotermisk straumproduksjon offshore på norsk sokkel. Studien fokuserer på å kartlegge temperaturgradientane i eksisterande brønnar og vurdere moglegheitene for å utnytte geotermisk energi i områder med høge temperaturar.
Data blei primært henta frå Sokkeldirektoratets database, kor 1263 brønnar blei analysert for å berekne temperaturgradientar. Videre ble potensialet for straumproduksjon vurdert ved hjelp av ulike geotermiske syklusar, inkludert direkte damp, enkelt- og dobbel-flash, samt binære prosessar av restvæske.
Resultata viser at det finnes områder med betydeleg geotermisk potensial, spesielt i Nordsjøen og Norskehavet. Prikkekart og konturkart ble brukt for å visualisere geografiske forskjellar i temperaturgradientane.
Metodedrøftinga framhevar styrkane ved bruk av omfattande datakjeldar, men peikar også på usikkerheita i områda utanfor kontinentalsokkelen kor data er anslått.
Konklusjonen trekk frem behovet for ytterlegare økonomiske vurderingar før det er modent for kommersielle prosjekt. Videre anbefalast det å vurdere utvikling av plattformer for hydrogenproduksjon som ei alternativ løysning i fjerntliggande områder
