"Vi liker best å være ute i bedrift, føler at vi lærer mer om det vi ønsker der" - En kvalitativ studie om elevers valg av yrkesretning i bygg- og anleggsteknikk

Abstract

Studiens bakgrunn er å få en større innsikt og forståelse for hvordan elever ved vg1 bygg- og anleggsteknikk erfarer programfagsundervisningen og yrkesfaglig fordypning, og hvorvidt denne erfaringen bidrar til å trygge deres valg til vg2. Yrkesfaglig studieretning har vært gjenstand for flere diskusjoner hvorvidt elevene får nødvendig kompetanse for det yrket de velger (St.meld. nr. 20 (2012–2013), s. 111). Bygg- og anleggsbransjen mener at utdanningen er for bred og at elevene kommer ut i lærlingeløpet med en breddekompetanse som ikke møter bransjens krav til lærlingene. Etter LK20 er det blitt en spissing av yrkesvalg på vg2, elevene må nå gjøre et tidligere valg av yrke på vg1. Det er interessant å studere hvordan undervisningen er organisert på vg1, der vi møter elevene med ulike yrkesinteresser, der noen elever har en klar formening om hva de vil, mens andre er usikker og ønsker å prøve forskjellige yrker. Tidligere forskning har kommet fram til at elever erfarer første del av utdanningsløpet som mindre relevant for eget yrkesvalg (Bruvik, 2018; Bødtker-Lund, D. et al., 2017; Dahlback, et al., 2011; Hansen, 2017). Fagfornyelsen LK20 viser til at lærerne skal legge til rette for elevmedvirkning, og at elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder (Kunnskapsdepartement, 2017, s. 17). Et sentralt spørsmål blir derfor om undervisningen oppleves som relevant for elevens individuelle yrkesinteresser, og om de får mulighet til å påvirke sin egen læringsprosess, hvor de opplever relevans og elevmedvirkning. Målet med studien vil være å besvare problemstillingen: «Hvordan erfarer elever ved vg1 bygg- og anleggsteknikk programfagsundervisningen og yrkesfaglig fordypning i lys av sine individuelle yrkesinteresser, og hvordan bidrar denne erfaringen til å trygge deres valg av yrke til vg2?» Jeg har et sosialkonstruktivistisk perspektiv, der troen på at mennesker danner sin kunnskap i sosiale interaksjoner og kulturelle kontekster. Denne kunnskapen dannes i samhandling med andre mennesker (Brinkkjær & Høyen, 2020, s. 171). I denne studien er det valgt en kvalitativ tilnærming, i form av semistrukturert fokusgruppeintervju. Det er gjennomført intervju av 14 elever og 4 lærere, da fordelt på 2 videregående yrkesfagsskoler som ligger utenfor bynære områder. Ifølge Thagaard (2018, s. 11) er kvalitativ forskningsmetode der vi oppnår en forståelse av sosiale fenomener, metoden er preget av en nær kontakt mellom forsker og deltakere. Empiriske data vil bli transkribert og analysert med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming basert på aktuell teori. Resultater i studien tyder på at elevene generelt finner programfagsundervisningen engasjerende i starten, men at den kan oppleves som ensidig og mindre motiverende over tid. Yrkesfaglig fordypning synes å være mer relevant og engasjerende med tanke på elevers yrkesvalg. Videre fremheves behovet for å forbedre samarbeidet mellom skole og bransje for å imøtekomme de ulike yrkesinteressene hos elevene.The background of the study is to gain a greater insight and understanding of how students at vg1 building and construction engineering experience the program subject teaching and vocational specialization, and whether this experience helps to secure their choice for vg2. Vocational studies have been the subject of several discussions about whether pupils acquire enough competence for the profession they choose (Report No. 20 (2012–2013) to the Storting, p. 111). The building and construction industry believes that the education is too broad and that students enter the apprenticeship with a breadth of expertise that does not meet the industry's requirements for apprentices. After the implementation of LK20, there has been a sharpening of career choices at vg2, the students must now make an earlier choice of profession at vg1. It is interesting to study how the teaching is organized at vg1, where we meet students with different professional interests, where some students have a clear idea of what they want, while others are unsure and want to try different professions. Previous research has concluded that students experience the first part of their education as less relevant to their own career choice (Bruvik, 2018a; Bødtker-Lund, D. et al., 2017; Dahlback, et al., 2011; Hansen, 2017). The subject renewal LK20 refers to the fact that teachers must facilitate pupil participation, and that pupils must have time to explore the depth of different subject areas (Ministry of Education and Research, 2017, p. 17). A key question is therefore whether the teaching is perceived as relevant to the pupils individual professional interests, and are they given the opportunity to influence their own learning process, where they experience relevance and student participation. The aim of the study will be to answer the research question: “How do students at vg1 building and construction engineering experience the program subject teaching and vocational specialization in light of their individual professional interests, and how does this experience contribute to securing their choice of profession for vg2?" I have a social constructivist perspective, where the belief that people form their knowledge in social interactions and cultural contexts. This knowledge is formed in interaction with other people (Brinkkjær & Høyen, 2020, p. 171). In this study, a qualitative approach has been chosen, in the form of a semi-structured focus group interview. Interviews have been conducted with 14 students and 4 teachers, then divided into 2 upper secondary vocational schools located outside urban areas. According to Thagaard (2018), qualitative research methods in which we achieve an understanding of social phenomena are characterized by a close contact between the researcher and the participants (Thagaard, 2018, p. 11). Empirical data will be transcribed and analyzed with a phenomenological-hermeneutic approach based on current theory. The results of the study indicate that the pupils generally find the program subject teaching engaging in the beginning, but that it can be perceived as one-sided and less motivating over time. Vocational specialization seems to be more relevant and engaging with regard to pupils' career choices. Furthermore, the need to improve cooperation between school and industry is emphasized in order to meet the different professional interests of the pupils