Endringsarbeid innenfor murene: En undersøkelse av ansattes holdninger til påvirkningsprogram i fengselet

Abstract

Rehabilitation programming can be defined as treatment programs targeting prisoners with a purpose to give the defendant knowledge and motivation for change, and to stimulate his or her resources to cope with a life without crime. Meta-analysises show that such programs decrease the recurrence risk for crime. Yet, such programs are not offered to the majority of defendants today. Without prison employees that have attitudes supporting rehabilitation programming it has been found that it is difficult to effectively implement such programs. There is little research that has looked at employee attitudes to rehabilitation in prison in Norway. This study compares attitudes to rehabilitation and punishment in a Norwegian sample (N = 73) of prison staff to international research, and explores the role of experience and knowledge about the programs on attitudes. The results show that the majority of the sample of employees in Norwegian prisons support a focus on rehabilitation in prison and suggest that they are somewhat more favorable to rehabilitation than what has been shown in international research. Job satisfaction was found to be the strongest predictor of attitudes to rehabilitation and punishment. Although the findings are not strong enough to conclude that experience with and knowledge about programs affect related attitudes, the results suggest that this should be the subject of future research. Implications for practice are discussed.Påvirkningsprogrammer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som har et formål om å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser til å mestre et liv uten kriminalitet. Meta-analyser viser effekt av programvirksomhet i form av minket tilbakefallsrisiko til kriminalitet. På tross av dette blir ikke slike programmer tilbudt hovedandelen av domfelte i dag. Uten at ansatte i fengselet har holdninger som støtter påvirkningsprogrammer har det blitt funnet at det er vanskelig å effektivt implementere slike programmer. Det finnes lite forskning som har sett på ansattes holdninger til rehabilitering i fengselet i Norge. Denne studien sammenligner holdninger til rehabilitering og straff hos et norsk utvalg (N=73) av fengselsansatte med internasjonal forskning på feltet og utforsker rollen erfaring med og kunnskap om påvirkningsprogrammer påvirker holdninger omkring dette. Resultatene viser at hovedandelen av utvalget av ansatte i norske fengsler støtter et fokus på rehabilitering i fengselet og det kan antydes at ansatte i fengselsvesenet i Norge stiller seg noe mer positiv til rehabilitering enn det resultatene fra internasjonal forskning viser. Jobbtilfredshet ble funnet å være den sterkeste prediktoren for holdninger til både rehabilitering og straff. Det fremkommer ikke sterke nok funn til å konkludere med at erfaring med og kunnskap om påvirkningsprogrammer påvirker holdninger omkring dette, men resultatene tilsier at dette bør bli gjort til gjenstand for videre forskning. Implikasjoner for praksis blir diskutert