Mer overvåkning
I løpet av de siste 10 årene har politiet i Norge fått stadig større fullmakter til å drive
kommunikasjonskontroll. I tillegg har flere type handlinger blitt gjort straffbare, som
forberedelse eller planleggingen av såkalte ”terrorhandlinger”. Dette er ikke en tendens
som er i ferd med å snu. Senest i desember 2014 sendte regjeringen ut et nytt forslag som
innebar ytterligere utvidelser av politiets fullmakter. Forslaget har møtt mye kritikk
blant annet av Advokatforeningen og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, (tilsynsorganet for elektronisk kommunikasjon i Norge) samt en samlet mediebransje, og har foreløpig ikke gått gjennom

Foss, Kristine

Göteborgs universitets publikationer - e-publicering och e-arkiv

61Nordicom-Information 37 (2015) 1, pp. 61-65Hvem garanterer ytringsfriheten  i Norge i dag? Kristine FossDet er vanskelig å svare på hvem som garanterer ytringsfriheten i Norge i dag uten å komme innom hva som truer den. Jeg vil derfor starte med et par punkter over forhold jeg mener utgjør en reell og nærliggende trussel mot ytrings- og pressefriheten i Norge. Så vil jeg ta for meg noen hendelser og avgjørelser de siste årene som sier litt om rett-stilstanden i Norge. Trussel 1: Mer overvåkning I løpet av de siste 10 årene har politiet i Norge fått stadig større fullmakter til å drive kommunikasjonskontroll. I tillegg har flere type handlinger blitt gjort straffbare, som forberedelse eller planleggingen av såkalte ”terrorhandlinger1”. Dette er ikke en tendens som er i ferd med å snu. Senest i desember 2014 sendte regjeringen ut et nytt forslag som innebar ytterligere utvidelser av politiets fullmakter. Forslaget har møtt mye kritikk2, blant annet av Advokatforeningen og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, (tilsynsor-ganet for elektronisk kommunikasjon i Norge) samt en samlet mediebransje3, og har foreløpig ikke gått gjennom. Økte fullmakter til politiet, kombinert med at flere handlinger blir gjort straffbare, øker sannsynligheten for at enkeltpersoner overvåkes. Dette utgjør ikke bare en trus-sel mot den enkeltes personvern, men det truer også kildevernet – man vet ikke hvem som kan være avlyttet, hvem som trenger ekstra beskyttelse. I tillegg kan frykten for overvåkning i seg selv ha en begrensende effekt for potensielle kilder – folk tør ikke gå til mediene med viktig informasjon fordi de er redde for å bli oppdaget. Trussel 2: Svekket (digitalt) kildevern På et seminar om digitalt kildevern4 ga hacker og sikkerhetsekspert Runa Sandvik stryk til norske medier for håndteringen av digitalt kildevern – eller sikkerhet for kildekontakt på nett. Vi har ingen gode tall på dette, men det er liten tvil om at norske medier vet for lite og har alt for lite fokus på hvordan man kan sikre elektronisk kommunikasjon på en måte som gjør at kilden ikke kan spores. Den teknologiske utviklingen gir både mediene og potensielle kilder nye og langt mer effektive måter å få ut viktig informasjon på. Men det har også skapt nye utfordringer Hur viktig är offentligheten?62Nordicom-Information 37 (2015) 1for kildevernet. Mediene må tenke over sikkerhet allerede fra det tidspunktet de ber om tips. Allerede da representerer de en risiko for å blåse en kilde. En kilde som tar kontakt via en ”tipsspalte” må derfor allerede da sikres mot overvåking, for eksempel i form av kryptering. Mediene kan ikke overlate dette ansvaret til kilden. Mye tyder på at det er varierende bevissthet om dette blant norske medier, og dette truer kildevernet. Hvis samfunnet ikke kan stole på at det digitale kildevernet overholdes, er det stor sannsynlighet for at kilder med viktig informasjon ikke lenger tør ta kontakt med medi-ene. I så fall mister mediene og dermed samfunnet en av sine viktigste informasjon-skilder. Advokat og ekspert i medierett og ytringsfrihet John Wessel-Aas, som deltok på det samme seminaret, kalte en slik informasjonstørke vår tids største trussel mot ytringsfriheten5. Setter man sammen disse to – mer overvåkning og dårligere kildevern – er det liten tvil om at dette er trusler som ikke bare er teoretiske. Dette er noe både norske medier og myndigheter må ta langt mer på alvor enn det som gjøres i dag. Praksis Jeg skal forlate trusselbildet og gi dere noen eksempler som viser at norske domstoler setter ytringsfriheten høyt. Det samme gjelder pressens selvdømmeordning, Press-sens Faglige Utvalg og Stortingets ombudsmann – Sivilombudsmannen6, og for ikke å glemme – mediene selv. Domstolen: Ytringsfrihet verner også rett til å motta informasjon I 2013 fikk norske medier medhold i Høyesterett i at lydopptak fra avhør under rettsaken mot Arne Treholt var så viktige at medienes rett til å motta disse lydopptakene hadde vern etter Den Europeiske menneskerettserklæringen (EMK) artikkel 10. Høyesterett bygde på rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg og mente lydopptakene var helt sentrale for at mediene skulle ivareta sin viktige oppgave i samfunnet ved å drive uavhengig kontroll – såkalt public watchdog.Avgjørelsen var en anerkjennelse fra Høyesterett om at EMK ikke bare garanterer retten til å uttale seg, men at den også kan sikre medienes rett til å motta informasjon i viktige saker. Den norske allmennkringkasteren NRK har nettopp stevnet politiet i en ny sak som gjelder tilgang til en overvåkningsvideo etter en mann døde på legevakten nettopp med denne begrunnelsen7. Mannen døde under arrestasjon og som følge av halsgrep. Saken mot de involverte helsepersonell og politi, ble henlagt av Riksadvoka-ten. NRK mener videoen er helt avgjørende for at mediene skal ha mulighet til å drive uavhengig kontroll av denne hendelsen.Domstolen: Lovlige ytringer Domstolen Ubaydullah Hussain er talsperson for et radikalt islamsistmijø i Norge, og er blant annet dømt for trusler mot journalister. I 2014 var han også tiltalt for å ha hyllet konkrete terrorhandlinger på sin facebookside, og dermed brutt straffelovens § 147 c om oppfordring til terrorvirksomhet, blant annet for å ha skrevet følgende på sin face-bookside etter terrorangrepet på kjøpesenteret i Nairobi i 2013: Måtte Allah gi henne 63Kristine Fosshøy rant i Jannah!» som kommentar på et oppslag om at det var en ”terrorenke som sto bak terroraksjonen”. I mai i 2013 la han ut en lenke til en artikkel om drapet på den britiske soldaten Lee Rigby som ble hugget ned på åpen gate i London av to terrorister: Gledelige nyheter fra England. En terrorist svin fra det britiske militæret slaktet av våre modige brødre mens de ropte Allahu Akbar. Måtte Allah akseptere deres handling og intensjon, og ydmyke fiender av Islam på verst mulig måte.Han hyllet også terrorangrepet mot Boston Marathon 2013 og terrorangrepet på gas-sanlegget i AlgerieOktober 2014 ble Hassain frikjent i tingretten8, som etter en samlet vurdering fant at Uaydullah Hussains ytringer ikke gikk så langt i å forherlige terrorhandlinger at de måtte forstås som en oppfordring til å iverksette dem etter straffeloven § 147 c, og at hans ytringer var derfor innenfor ytringsfriheten slik den kommer til uttrykk i Grunnloven § 1009 og EMK. Jeg synes følgende er verdt å gjengi fra dommen: Det fremgår av plenumsavgjørelsene i Rt-1997-1821 og Rt-2002-1618 at ytrings-friheten skal tillegges meget stor vekt. I dette ligger at det må være adgang til å gi uttrykk for meninger som vekker sterke reaksjoner. De aller fleste i Norge vil oppfatte ytringer som i vår sak som avskyvekkende, og ta avstand fra de uttalelser som tiltalte kom med i etterkant av terrorhandlingene som medførte at mange mennesker ble drept og skadet. Det er først og fremst de avskyvekkende utsagn som setter vår forståelse av prinsippet om ytringsfrihet på prøve. Pressens Faglige Utvalg10: I sommer sendte VGTV et intervju med samme mann, der han blant annet forsvarer halshugging som metode for dødsstraff. Pressens faglige utvalg mottok en klage over innslaget fra en som mente VG med dette spredte ekstremistiske holdninger og uttalte seg som om han snakket på vegne av alle muslimer:”Han presenterer en tolkning og holdninger som de fleste muslimer I Norge og verden ikke vil støtte, Journalisten oppfyller i liten grad sin rolle når han ikke kommer med kritiske spørsmål”, het det i klagen. Klagen ble forenklet av det norske selvdømmeorganet for norske medier, Pressens Faglige Utvalg, som mente det var åpenbart at klagen ikke kunne føre fram. Uttalel-sen oppsummerer etter mitt syn noe av det grunnleggende, men også vanskelige, med ytringsfriheten:Utvalget minner også om at det er mye man kan mislike og være uenig i, men ytringsfriheten innebærer likevel at vi også må tillate slike ytringer. Ved å gi plass til for eksempel ekstreme ytringer, vil også offentligheten få kjennskap til hvilke holdninger som eksisterer, og derigjennom kunne motarbeide det poten-sielt farlige11.25. oktober 2014 publiserte VG en reklame12 i sin papiravis som viste et bittelite foster som lå i en hånd. Reklamen hadde blant annet teksten: ”takk for at jeg fikk leve” og det var betalt av abortmotstandere. Mange reagerte med avsky på annonsen, både fordi 64Nordicom-Information 37 (2015) 1den overhodet var publisert, og fordi bildet etter all sannsynlighet var manipulert. VG valgte å svare på kritikken på sin facebookkonto13: Enkelte har i dag reagert på en annonse i papirutgaven av VG for en abortkritisk forening. VG er og har vært en konsekvent forsvarer av selvbestemt abort. Men det er et legitimt politisk standpunkt å være uenig i det. VG mener det er særlig viktig å gi vide rammer til de som ønsker å fremme et annet syn enn VGs på betalt annonseplass. Det er det som er ytringsfrihet i praksis. Vurderingen utover det var om annonsen hadde en form som var utilbørlig. Selv om VG er ravende uenig i dens budskap, har vi kommet til at den er godt innenfor det ytringsrommet som må finnes i et demokrati. Derfor er den publisert. Stortingets ombudsmann – SivilombudsmannenTidligere i år uttrykte Bjørn Lichtwarck, som er sykehjemslege i Rana kommune, bekymring over nedleggelse av sykehjem i kommunen. Dette ga han uttrykk for blant annet i et leserinnlegg i avisen. Dette likte ikke kommunens øverste administrative le-der – rådmannen, som ga han en skriftlig tilrettevisning for brudd på lojalitetsplikten14.Den norske legeforeningen mente tilrettevisning var uhørt15, og forholdet ble klagd inn til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen ettergitt saken og i en uttalelse 25. september 2014 (sak 2014/379) fastslo ombudsmannen et fra rådmannen var et inngrep i fastlegens ytringsfrihet16, og understreket at det var viktig at fagfolk engasjerte seg i eget fagområde.Disse tre vidt forskjellige sakene illustrerer tre viktige faktorer for ytringsfrihetens kår i Norge: At vi har en domstol og andre kontrollinstanser, som Sivilombudsmannen, som verner om ytringsfriheten, at selvdømmeordningen Pressens Faglige Utvalg res-pekterer den, og at vi har medier som tør utnytte det rommet som ligger i dette vernet, både i egne spalter og i kommentarfeltene. Dette er nødvendige, men på ingen måte tilstrekkelige, vilkår for ytringsfriheten. Noter 1. Straffeloven §147 a femte ledd: http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§147a  2. Artikkel i Aftenposten, 20.1.2015 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Svart-omfattende-og-inngri-pende-i-den-enkelte-borgers-personvern-og-rettssikkerhet-7868503.html 3. Høringsuttalelse fra Norsk presseforbund og Norsk Redaktørforening: http://presse.no/wp-content/uploads/2015/01/H%C3%B8ringsuttalelse-NP-og-NR-politiloven-og-ekomloven.pdf 4. Se artikkeln om møte i Medier 24: http://www.medier24.com/reportasje/kildevernet-oppstar-ikke-nar-du-far-et-tips-men-i-det-oyeblikket-du-ber-folk-ta-kontakt/  5. Artikkel fra presse.no: http://presse.no/np-nyhet/stryker-digitalt-kildevern/ 6. https://www.sivilombudsmannen.no/?lang=no_NO 7. http://www.nrk.no/norge/nrk-gar-rettens-vei-for-overvakningsvideo-1.12070362 8. Artikkel fra NRK.no: http://www.nrk.no/norge/ubaydullah-hussain-er-frifunnet-1.11965529 Dom fra Oslo tingrett: http://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2014/hussain.pdf  9. Grunnlovens § 100: http://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100  10. Mer om PFU, se Presseforbundets hjemmeside: http://presse.no/pfu  11. PFU sak 236-14  12. Lenke til bilde av den aktuelle annonsen: https://twitter.com/mariesimonsen/status/526118589154471937/photo/1  13. VGs forklaring på facebook: https://www.facebook.com/vgnett/posts/10152886956731995 14. Oppslag i Rana blad: http://www.ranablad.no/nyheter/article7096416.ece  15. Oppslag 2 i Rana Blad http://www.ranablad.no/nyheter/article7069813.ece 65Kristine Foss 16. Sivilombudsmannens uttalelse: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/tilrettevisning-av-sykehje-mslege-pa-bakgrunn-av-ytringer-i-media-ansattes-ytringsfrihet-article3223-114.html KRISTINE FOSS, jurist, Norsk presseforbund, Oslo, kristine.foss@presse.no

Hvem garanterer ytringsfriheten i Norge i dag?

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Göteborgs universitets publikationer - e-publicering och e-arkiv