Samarbeid for å fremme seksuell helse i ungdomsskolen: En kvalitativ undersøkelse av helsesykepleiernes erfaringer med undervisning i seksuell helse og tverrfaglig samarbeid med lærer om seksualitetsundervisningen

Abstract

Bakgrunn: Formålet med denne studien var å finne ut hvordan helsesykepleiere erfarer å undervise i seksuell helse i ungdomsskolen, og hvordan de erfarer tverrfaglig samarbeid med lærer om undervisningen. Problemstilling: Hvordan erfarer helsesykepleiere å undervise i seksuell helse, og hva er deres erfaringer med tverrfaglig samarbeid om undervisning i seksuell helse i ungdomsskolen? Teori: Tidligere forskning belyser tverrfaglig samarbeid mellom lærer og helsesykepleier samt hvordan helsesykepleier opplever å undervise i seksuell helse. Teoretiske perspektiver er didaktikk og samhandlingsteori. Innenfor didaktikk fokuseres det på den didaktiske relasjonsmodellen samt helsepedagogikk. Innenfor samhandlingsteori er særlig faglighet, flerfaglighet og tverrfaglighet relevant. Metode: Kvalitativ metode. Utvalget er fire helsesykepleiere som har erfaring med undervisning i seksuell helse i ungdomsskolen. Det ble gjort individuelle intervju med en semistrukturert intervjuguide. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Johannessen. Rafoss og Rasmussen sin tematiske analyse. Resultat: Forutsetninger for et godt tverrfaglig samarbeid mellom helsesykepleier og lærer om undervisning i seksuell helse er felles kontaktflater, at begge parter har et ønske om å samarbeide og at samarbeidet er systematisert ved at helsesykepleier får delta på planleggingsmøter. Barrierer er mangel på tid og manglende tilgjengelighet hos helsesykepleier, samt manglende kunnskap om hverandres mandat. Det var i liten grad samarbeid med lærer og helsesykepleier ut over planlegging av når det passet for helsesykepleier å ha undervisningen, men det var et ønske om samarbeid i økt grad om dette, spesielt for å kunne ha andre undervisningsmetoder enn klasseromsundervisning. Helsesykepleierne var engasjert i seksualitetsundervisningen og opptatt av brukermedvirkning i undervisningen, men det ble uttrykt at det er for lite tid. Avslutning: Funnene i studien viser at det er et ønske om at samarbeidet mellom lærer og helsesykepleier i større grad systematiseres. Det bør settes av mer tid til seksualitetsundervisningen for å kunne dekke alle temaene ungdom ønsker å lære om. Det bør også være strengere føringer for innholdet i seksualitetsundervisningen slik at all ungdom får like god undervisning, og en nasjonal kompetansebank kan være en aktuell løsning. Nøkkelord: Seksualitetsundervisning, seksuell helse, tverrfaglig samarbeid, helsesykepleier, lærer, ungdom