Bakgrunn: Forskning dokumenterer at tidlig mobilisering er positivt for oralintuberte pasienter
ved intensivavdeling. Pasientene er avhengige av at sykepleierne igangsetter og gjennomfører
mobiliseringen. Vi ønsket å se på forhold som påvirker bruk av tidlig mobilisering hos denne
pasientgruppen.
Hensikt: Å kartlegge sykepleiere ved intensivavdeling sine opplevelser av barrierer, holdninger
til og kunnskaper om tidlig mobilisering av oralintuberte pasienter, samt å vurdere funn opp
mot resultater fra lignende studier.
Metode: Ikke-eksperimentell tverrsnittsstudie. Et eksisterende engelsk spørreskjema ble
oversatt til norsk, og besvart av sykepleiere og spesialsykepleiere ved tre norske
intensivavdelinger. Statistiske analyser brukt var: deskriptiv analyse, kji-kvadrat test og
Kruskal-Wallis test.
Resultater: Totalt 85 sykepleiere deltok, av dem var 89% av sykepleierne intensivutdannet,
54% hadde over 20 års erfaring som sykepleier og 32% over 20 års erfaring ved
intensivavdeling. Barrierene for oppstart var medisinsk ustabilitet, oversedasjon, delirium,
tidsmangel og manglende tilgjengelighet på fysioterapeut. Vi fant generelt gode holdninger til
og kunnskaper om tidlig mobilisering hos intensivsykepleiere og sykepleiere. Opplevelsen av
tilgjengelighet av fysioterapeut og at tidspunkt for tidlig mobilisering kom i konflikt med andre
pasientprosedyrer var forskjellig mellom de tre inkluderte sykehusene.
Konklusjon: Sykepleierne som deltok hadde i stor grad spesialutdanning og lang
arbeidserfaring. Det ble identifisert flere barrierer som kan hindre igangsetting av tidlig
mobilisering av oralintuberte pasienter på intensivavdelingene, men holdninger til og
kunnskaper om tidlig mobilisering var gode. Det var i liten grad lokale forhold som spilte inn.
Funn styrkes av tidligere forskning og fremhever viktigheten av å adressere barrierer for å
forbedre praksis.
Nøkkelord: Tidlig mobilisering, oralintubert pasient, intensivavdeling, intensivsykepleie,
barrierer, holdninger og kunnskape
