I denne oppgaven har jeg sett på hvordan leserne oppfatter norsk presses troverdighet
og pålitelighet etter dekningen av Skandaleåret 2023. For å få svar på dette, har jeg laget
en spørreundersøkelse. 330 personer svarte på den. Alt i alt svarer majoriteten av
respondentene at de har høy grad av medietillit: 78,2% oppgir at de har høy eller ganske
høy tillit til norsk presse. Clickbait-artikler og dårlig samsvar mellom tittel og innhold er
et gjennomgående svar når respondentene begrunner sin grad av tillit, og faktorer som
påvirker den. Også blant respondentene som oppgir å ha høy tillit til pressen, blir dette
nevnt som en faktor som svekker deres tillit.
Majoriteten av respondentene oppfatter pressens prioriteringer av saker på
dagsordenen som dårlig. En større andel av de eldre aldersgruppene er skeptiske til
pressens prioriteringer. Det er samsvar mellom respondentenes eksponering til
politikerskandalene i 2023, deres oppfatning av skandalenes alvorlighetsgrad og deres
oppfatning av pressens prioriteringer.
Dikotomiene Alder, Nyhetskonsum (frekvens og kilde), oppfatning av pressens
nøytralitet og grad av tillit avdekker flere tendenser. Det er klare statistiske sammenhenger
mellom flere av disse variablene. Likevel er det viktig å nevne at denne oppgavens formål
ikke er å fastslå årsakssammenhenger mellom dem
