Denne studien har som formål å belyse barnehagelæreres opplevelse av egen profesjonsutøvelse. Valg av tema er basert på den nåværende situasjonen i barnehagesektoren der det er en betydelig mangel på barnehagelærere, og et rekordlavt søkertall til barnehagelærerutdanningen. Det er gjort lite forskning på dette feltet, og intensjonen med studien er å kunne bidra til utvikling av ny kunnskap gjennom barnehagelæreres egne opplevelser av sin profesjon.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Jeg har innhentet datamaterialet gjennom å foreta dybdeintervjuer med syv barnehagelærere i to kommuner i Rogaland. Barnehagelærerne i denne studien representerer både kommunale og private barnehager. Jeg har i gjennomføringen av intervjuene brukt semistrukturert intervjuguide.
Det teoretiske rammeverket har et sosiokulturelt perspektiv med vekt på teori knyttet til profesjon, kunnskap og profesjonsidentitet. Empirien er diskutert i lys av teori og forskning. I analysen har jeg benyttet både en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Fenomenologisk tilnærming for å fremheve barnehagelærernes subjektive opplevelser, og hermeneutisk tilnærming for å finne meningen i opplevelsene. Gjennom analysen identifiserte jeg roller og oppgaver, kunnskap og profesjonsidentitet som betydningsfulle kategorier for hvordan barnehagelærerne opplever sin profesjonsutøvelse.
Sentrale funn i studien er at barnehagelærerne opplever at deres profesjonsutøvelse står i en presset situasjon. De uttrykker en følelse av utilstrekkelighet der de i sin rolle som barnehagelærer møter forventninger om å utføre flere administrative oppgaver som tar de vekk fra det pedagogiske arbeidet med barna. Barnehagelærerne fremhever et ønske om større anerkjennelse for deres profesjon og dens samfunnsmessige betydning. De understreker barnehagens behov for deres kunnskap, og utfordringene det medfører at de arbeider i et felt preget av en likhetskultur der deres profesjon er i mindretall.This thesis aims to highlight preschool teachers’ experiences of their professional practice. The choice of topic is based on the current situation in the preschool sector, where there is a significant shortage of preschool teachers and a record-low number of applicants for preschool teacher education. Little research has been conducted in this field, and the intention of the study is to contribute to the development of new knowledge through preschool teachers’ own experiences of their profession.
The thesis has a qualitative research design. I collected data by conducting in-depth interviews with seven preschool teachers in two municipalities in Rogaland. The preschool teachers in this study represent both public and private kindergartens. I used a semi-structured interview guide during the interviews.
The theoretical framework has a socio-cultural perspective, emphasizing theories related to profession, knowledge, and professional identity. The empirical findings are discussed in light of theory and research. In the analysis, I used both a phenomenological and hermeneutic approach. The phenomenological approach highlights preschool teachers’ subjective experiences, while the hermeneutic approach seeks to uncover the meaning behind these experiences. Through the analysis, I identified roles and tasks, knowledge, and professional identity as significant categories for how preschool teachers perceive their professional practice.
Key findings from the study indicate that the preschool teachers feel their professional practice is under pressure. They express a sense of inadequacy, as their role as preschool teachers involves meeting expectations to perform various administrative tasks, which detracts from their pedagogical work with children. The preschool teachers emphasize the need for greater recognition of their profession and its societal importance. They also highlight the challenges of working in a field characterized by a culture of equality, where their profession is in the minority.
