Eng- og potetdyrking påvirker biologisk aktivitet og karbon i jord som viktige deler av jordhelsa. I prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)» undersøkte vi flere ting. Mellom annet hvordan engdyrking i 30 år og en nylig «karbonboosting» med ulike typer organisk materiale (OM) i potetdyrking, påvirket jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse. Åtte ulike praksisnære tester ble brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, i behandlinger der vi forventet variasjon i jordhelsa. Det var en gradient i «jordarbeiding» og ulik tilførsel av organisk materiale. Undersøkelsene ble gjennomført i 2021 og testene dekket ulike aspekter av jordhelse, inkludert innhold av OM, karbonfraksjoner, jordbiologi og biologisk aktivitet. To dataverktøy og egne målinger over 30 år ble brukt til å estimere karbonmengder i jord og endringer i jordkarbon over tid.
De fleste jordhelsetestene viste forskjeller mellom engsystemet og potetsystemet, og da med høyere verdier i engsystemet. Det var imidlertid få forskjeller innad mellom behandlinger og arealer innad i systemene. Beite viste tendens til bedre jordhelse enn eng av ulik alder, mens det i potetfeltet ikke ble funnet noen forskjeller knyttet til ettereffekt av ulike typer tilført OM. Det anbefales derfor å bruke flere tester samlet. Ved å samle data i et jordhelsediagram basert på normalverdier av hver test, kan man visualisere resultatene fra hvert skifte i forhold til hverandre. Da får man en indikasjon på om endringene går til det bedre eller ikke mht. jordhelse, før og etter et eventuelt tiltak i drifta, eller mellom ulike behandlinger eller mellom skifter med samme behandling. Det anbefales i tillegg å grave i jorda og vurdere forholdene visuelt og sensorisk, og se testresultatene i sammenheng med jordanalyser. Det trengs flere norske data fra ulike jordhelse-tester for å tolke resultatene bedre, for å opparbeide norske referansenivåer og som grunnlag for å anbefale et utvalg tester egnet til gardsbasert vurdering av jordhelse under norske forhold.
I snitt var det 4-8 % høyere innhold av OM (GT%) der det to år tidligere ble tilført fast biorest (BR), hestegjødsel (HG) og biokull med flytende del av biorest (BK+). Det var også noen små forskjeller mellom behandlingene om karbonet ble funnet i som POM (partikulært OM) eller MAOM (bundet til jordmineraler) i jorda. BK+ ble estimert som mer stabilt over tid i jord basert på laboratorieforsøk, enn de andre typene OM.
Ved å bruke skiftevis målte verdier for glødetap (OM) fra jordanalyser, ble karbonbeholdningen i et 20 cm tykt jordlag estimert. De fleste bønder forvalter mye karbon i matjordlaget. Innholdet var lavest i potetfeltet, med estimater på 2,9 tonn-3,3 tonn C/daa, middels i engene, med 4,7-9,9 tonn C/daa og høyest i permanente beiter med 11,9-14,4 tonn C/daa. Det var i tillegg betydelige mengder karbon i jordprøvene tatt fra 20-40 cm dyp, bare målt i engarealene.
Vi sammenliknet målte og simulerte jorddata for å si noe om endringer i jordkarbon på en melkeproduksjonsgard over tid. Jorddata fra ulike skifter på garden viser generelt et høyt innhold av OM i jorda, i snitt 7 % i 2021. Videre viste resultatene at beholdningen av OM og karbon i matjordlaget (0-20 cm) avtok over en 30 årsperiode på de fleste skiftene. Simuleringer gjort i C-Tools modellen for karbonendring i mineraljord over en 100 års periode, stemte bra overens med de målte verdiene for skifter der utgangsmengden OM i jorda var 12 % (GT%) og lavere. For skifter med over 12 % OM ved prøvetakingsstart, var det ikke så bra samsvar. De målte verdiene viser da en raskere nedgang i innholdet av OM og karbon enn de simulerte endringene i C-Tools. Dette indikerer at utgangsnivået er viktig for skjebnen til OM og karbon i jordbruksjord. Videre at tross i kjente fordeler av flerårig gras og tilførsel av husdyrgjødsel, virker det krevende over tid å opprettholde eller øke innholdet av jordkarbon i norsk jordbruksjord
