Rapporten gir tall for og beskriver en gruppe innvandrere som verken er i arbeid
eller utdanning, og som heller ikke er registrert arbeidsledige, mottakere av
helserelaterte ytelser eller trygd fra NAV. De inngår følgelig ikke i noen av de
vanligste tilknytningsformene befolkningen har til det norske samfunnet. I alt var
det 73 500 innvandrere (20-66 år) som inngikk i denne gruppen i november 2011,
en andel på 16 prosent av innvandrerne. Andelen har ligget stabilt de siste tre
årene. For enkelhets skyld omtales gruppen som personer med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet.
Innvandrere fra Asia og fra EU-land i Øst-Europa utgjorde i 2011 over halvparten
av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette er også de to
mest tallrike gruppene når man ser på innvandrere i alt. I begge gruppene var
andelen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet bare litt høyere enn gjennomsnittet blant innvandrerne sett under ett: 19 prosent blant de fra Asia og 17 prosent
blant de fra EU-land i Øst-Europa. Det var innvandrerne fra Afrika som hadde den
høyeste andelen, med 22 prosent. Også blant personer som ikke er innvandrere
finner man personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men andelen var
vesentlig lavere. For norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 10 prosent
mens den i den øvrige befolkningen var 4 prosent.
Over halvparten, 59 prosent, av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er kvinner. Andelen innvandrerkvinner med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet var 20 prosent i 2011, sammenlignet med 13 prosent blant
mennene. Blant innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er flertallet
av kvinnene gift, mens flertallet av mennene er ugift. Over halvparten av
innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har bodd i Norge i mindre
enn fem år. Her er det svært små forskjeller mellom menn og kvinner, og ikke
overraskende synker andelen med denne statusen etter lengden på botiden.
Selv om innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet ikke mottar noen av
de vanligste trygdeytelsene, mottok 8 prosent av dem sosialhjelp i november 2011.
Når vi ser hele året under ett, var det dessuten en andel på 75 prosent som hadde en
eller annen form for inntekt. Da har vi riktignok også inkludert kapitalinntekter,
slik at det ville holde med å ha hatt renteinntekter fra f.eks. en bankkonto. Det
kunne likevel indikere at for noen var situasjonen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet i november 2011 en midlertidig status. En kobling mot status et år før
(november 2010) viser at drøyt 50 prosent av dem også da var i gruppen med svak
tilknytning til arbeidsmarkedet. Går vi enda ett år tilbake var andelen 36 prosent.
En nærliggende årsak til at man befinner seg i gruppen vil være at man er hjemmeværende og forsørges av andre i familien. Men i rapporten ser man også på
muligheten for at en del kan være utvandret uten å ha meldt dette til folkeregistret
